Kontaktpersoner

medium_hyper_tulasi_fichter (1).jpg

small_hyper_tulasi_fichter (1).jpg

thumbnail_hyper_tulasi_fichter (1).jpg

hyper_tulasi_fichter (1).jpg

Klima- og miljøinstituttet NILU jobber med forskning, tjenester og innovasjon innen fagområder som luftkvalitet, klimaendringer og miljøgifter – for å nevne noe. Fagmiljøene deres er blant de ledende i verden. Likevel er det få som kjenner til NILU. NILU ønsket en ny visuell identitet som skulle tydeliggjøre hva de norske forskerne faktisk jobber med.

Luft er som regel gjennomsiktig og vanskelig å få øye på. Samtidig er luften altomsluttende og påvirker oss og alt i den kontinuerlig. Å utforme noe som er tilnærmet usynlig og umerkelig, men som samtidig er i konstant bevegelse og utslagsgivende for livskvaliteten vår, kan være utfordrende å illustrere. Forskningen til NILU handler om å avdekke hvordan mennesker, klima og miljø påvirker hverandre. Dette ville vi også få frem i den visuelle identiteten, gjennom bruk av positiv og negativ form. Hvordan påvirker de hverandre og hvilke muligheter gir det oss når det kombineres? Det ga oss ikke bare fleksibilitet til å sette innhold i system, men også en dynamikk og energi som gjenspeiler nettopp det NILU forsker på: alt rundt oss. For selv i et organisk miljø som naturen er, finnes det regler og prinsipper som styrer.

nilu_logo_anim2

Buen har vært et bærende element i NILUs visuelle historie og symboliserer himmelen, men samtidig også NILUs forskning for bedre klima, miljø og livskvalitet. Vi har valgt å videreføre buen i logoens typografi og som et funksjonelt element som setter premissene for plassering av innhold. 



NILU blir ny

203_nilu_profil_launch_16x9_grid

203_nilu_profil_launch_16x9_grid.mp4

NILU_Visueller8.jpg

Fargepaletten tar utgangspunkt i NILUs hverdag. Vi har hentet inspirasjon fra himmel, hav, atmosfære og natur. Fra det urbane bylivet til øde landskap i Arktis. Fra soloppgang til solnedgang. Og fra laboratoriet til oppgaver ute i felt.

NILU_Visueller_Farger.jpg

NILU_Visueller4.png

NILU_Visueller_ikoner.gif

NILU_Visueller3.png

Formens enkelhet og fleksible bruk gir identiteten et dynamisk og solid uttrykk som er lett å huske.

NILU_Visueller_PPT.jpg

NILU_Visueller_skilt.jpg

NILU_Visueller_Kontor.jpg

NILU_Visueller_rollup.jpg

NILU_Visueller_merch.jpg

NILU_Visueller_Bilfolie.jpg

NILU_Visueller_jakke.jpg

NILU_Visueller_Poster.jpg

NILU_Visueller.jpg

Vi hentet inspirasjon fra Arktis, laboratorier, solnedganger og soloppganger i NILU sin nye visuelle identitet.

nilu_logo_anim.gif

Ny visuell identitet

NILU - Visuell identitet

Blond dame iført grått skjerf og grå cardigan står med hendene i lommene

large_hyperredink_marie_bjornskau_001.jpg

medium_hyperredink_marie_bjornskau_001.jpg

small_hyperredink_marie_bjornskau_001.jpg

thumbnail_hyperredink_marie_bjornskau_001.jpg

hyper-marie-bjornskau.jpg

Sommeren 2020 var annerledes-sommeren da alt ble avlyst og vi måtte forberede oss på hjemmeferie. For retailbransjen forårsaket avlysningene at flere planlagte sponsorflater forsvant og et plutselig behov for en ny sommeraktivitet. Elkjøp kom til oss med ønske om å lage «noe morsom, gjerne en konkurranse, som engasjerer kundene våre i sommer». Ingen liten oppgave halvannen måned før det hele skulle på lufta.

Annerledes-sommeren

Løsningen ble Oppdag Norge – sommerens store digitale skattejakt – der nordmenn fikk oppleve sommer-Norge på en trygg og morsom måte, uten å måtte reise hjemmefra. Hver dag i hele juli kunne deltagere vinne premier ved å gjette riktig destinasjon basert på et bildehint og en kort kryptisk setning. Svaret pin’et de i et kart på konkurransesiden og svarte de riktig, ble de med i trekningen av dagens hovedpremie, samt én eller flere bonuspremier.

Som nordmenn flest, har også Elkjøp fellesferie, så vi lagde en selvgående løsning som tok seg av alt: Publisering av hint, registrering av deltagere, trekning av vinnere og utsending av e-post til de heldige utvalgte. Det eneste Elkjøp måtte gjøre selv var å promotere konkurransen via deres egne kanaler (nettside, nyhetsbrev, FB, bannerannonser, in-store m.m.) – og så ta sommerferie!

Finn, pinn og vinn!

Oppdag Norge styrte seg selv i hele juli – uten én eneste publiseringsfeil. Konkurransesiden var enkeltsiden på elkjop.no med nest mest besøk etter forsiden og i gjennomsnitt varte hvert besøk 01:31! Totalt i perioden registrerte vi 169 944 svar fra 70 261 unike spillere. Av disse, takket hver tredje spiller ja til å bli Kundeklubb-medlem, som var et av hovedmålene med kampanjen.

Oppdagere fra nord til sør

Naturlandskap med teksten "finn, pinn og vinn, oppdag Norge"

large_Elkjøp_Oppdag Norge_bilde.jpg

medium_Elkjøp_Oppdag Norge_bilde.jpg

small_Elkjøp_Oppdag Norge_bilde.jpg

thumbnail_Elkjøp_Oppdag Norge_bilde.jpg

Elkjøp_Oppdag-Norge.jpg

Sammen med Elkjøp lot vi nordmenn oppleve sommer-Norge trygt hjemme fra sofakroken. 

Finn, pinn og vinn – oppdag Norge!

Norge_WWF Verdens Naturfond_2022_v40_Airport Breeze-4.jpg

Vi tar naturen for gitt, men realiteten er at vi mister stadig mer natur og flere arter er truet av utryddelse, også i Norge. Med denne kampanjen håper vi å bidra til at flere blir engasjerte, for vi trenger folk med oss i kampen for mer natur. Vi har ingen tid å miste. 

Stopper du noen gang opp og tenker over jobben naturen og alle artene som lever der faktisk gjør? Naturen er så mye mer enn det vi ser, og nå er den i krise. For å bidra til å løse denne krisen, er naturen avhengig av at vi ser den, og jobben den gjør for oss mennesker og alt liv. 

Fordi nordmenn flest nærmest har blitt immune mot fantastiske arts- og naturbilder og dessverre ofte tar naturen for gitt, presenterer vi artene på en annerledes måte. Det handler om å se naturen med litt andre øyne. Visste du for eksempel at elvemuslingen kan anses for å være Norges råeste vann- og miljøtekniker? Bare én enkel liten musling kan filtrere opptil 50 liter vann i døgnet! Eller at hummeren, som støvsuger havbunnen, er vår ivrigste renholdsarbeider under vann?  Naturen og artsmangfoldet gjør en livsviktig jobb – helt gratis. Ved å gi dem yrkestitler, poengterer vi denne arbeidsinnsatsen de gjør. For naturen, miljøet og ikke minst, deg og meg. 

I en storslått utendørskampanje fikk artene den hedersplassen de fortjener, naturligvis i tillegg til behørig distribusjon i sosiale medier. 

Kampanjen er en av mange kommunikasjonsaktiviteter i WWFs arbeid opp mot naturtoppmøtet i Montreal, hvor verdens ledere skal samles for å fremforhandle en global naturavtale. WWF jobber for at denne avtalen skal bli så sterk, ambisiøs og forpliktende som mulig. 


Naturen er avhengig av at vi ser den for hva den faktisk gjør hver eneste dag. Kampanjen for WWF Verdens Naturfond skal vise nettopp dette: hvor stor betydning artene har i seg selv og for oss mennesker. 

large_WWF thumbnail.jpg

medium_WWF thumbnail.jpg

small_WWF thumbnail.jpg

thumbnail_WWF thumbnail.jpg

WWF thumbnail.jpg

Se naturen for hva den gjør, ikke bare hva den er

Basert på kvalitative og kvantitative data gjennomført av Kantar TNS, fremstår ungdommens kunnskap om arbeidslivet som lav. De har lite kjennskap til sentrale aktører som LO og NHO, om trepartssamarbeidet med Staten og det er stor forvirring rundt begrepsbruk. 

LO og NHO kom derfor til Hyper med følgende oppgave: *Hvordan øke ungdommens kunnskap om arbeidslivet i dag, og hvordan det er blitt slik?*



Bakgrunn og utfordring

Løsningen ble Vinn-Vinn, et deldigitalt klasseromsspill rettet mot elever i videregående skoler. I Vinn-Vinn får hver elev utdelt en mobiltelefon, som fungerer som et digitalt spillkort, samt tildelt en rolle som arbeidsgiver eller arbeidstaker. Gjennom tre akter spiller de seg gjennom et fiktivt arbeidsliv basert på den norske arbeidslivshistorien frem til i dag, og får kjenne på hvordan det er å skulle stå på krava samtidig som de må samarbeide med motparten for å løse konflikter.






Løsning

Konseptuelt handler spillet først og fremt om balanse. Et arbeidsliv etter den norske modellen fordrer en jevn maktbalanse mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Spillets visuelle konsept er derfor utformet for å underbygge denne læringen, i tillegg til å tydeliggjøre designets praktiske funksjoner. Korte animasjonsfilmer med historiske tilbakeblikk bidrar underveis til å forklare det elevene har vært med på i hver akt og sette det inn i et dagsaktuelt perspektiv.

Vinn-Vinn er et «non-zero sum»-spill og målet er at elevene skal forstå at gevinsten blir større om man jobber sammen om felles goder fremfor å kjempe hver for seg for egen vinning. 


Den største utfordringen er å fange og holde på elevenes oppmerksomhet, og ikke minst gjøre læringen om norsk arbeidsliv spennende. Klarer Vinn-Vinn det? Her kan du høre selv om hva elevene syns.

Hva synes elevene?

large_Skjermbilde 2022-05-10 kl. 09.36.37.png

medium_Skjermbilde 2022-05-10 kl. 09.36.37.png

small_Skjermbilde 2022-05-10 kl. 09.36.37.png

thumbnail_Skjermbilde 2022-05-10 kl. 09.36.37.png

Skjermbilde 2022-05-10 kl. 09.36.37.png

LO og NHO hadde som mål å øke ungdommens kunnskap om arbeidslivet og hvordan det er blitt slik. Svaret ble Vinn-Vinn, et deldigitalt klasseromsspill som tar elevene med på en reise gjennom norsk arbeidslivshistorie fra sent 1800-tallet frem til i dag. 



Vinn-Vinn

nho_lo_2022_vinn_vinn_casefilm_v05 (1080p).mp4

Statnett bygger fremtidens kraftnettverk i Norge. Å jobbe med høyspenning krever stort fokus på sikkerhet; én liten feil kan føre til store skader og tap av liv. Derfor etablerte Statnett de 9 livreddende regler, men disse har ingen effekt dersom ansatte og underleverandører ikke kan eller bruker dem.

I HMS er det tradisjonelt mange reglement og rutiner som må leses og pugges. Det gir den nødvendige kunnskapen, men ikke nødvendigvis forståelsen eller erfaringen om hvorfor det er viktig. Vår oppgave var å utvikle en effektiv måte for de ansatte å lære og etterleve de 9 livreddende reglene.

Tegning av mann som står på en arbeidsplass og beskytter seg fra et ras

Statnett-9-livreddende-regler-tegning.jpg

Løsningen ble en 12 minutters VR-opplevelse, som benytter den mest effektive læringsformen: Learning by doing. Her trener ansatte på faktiske arbeidsoppgaver på en virtuell arbeidsplass som ser og høres ekte ut – med ekte farer. For skal man få til adferdsendring, må det sterke opplevelser til, der de ansatte får kjenne konsekvensene av valgene sine på kroppen.

VR er mest effektiv når opplevelsen illuderer virkelighet. Alt man ser og hører må virke troverdig og føles naturlig. Alle karakterbevegelser er derfor spilt inn med motion capture for å gjenskape reelle reaksjoner, og de fleste 3D-modellene, som blant annet landskap og stasjonsmiljø, er skapt basert på foto- og droneopptak av faktiske arbeidsplasser.


VR for the win!

Statnett-9-livreddende-regler-animasjon.png

Tilbakemeldingen fra Statnetts ansatte er udelt positiv, og kursansvarlige opplever for første gang at de ansatte selv ber om å få gjennomføre et HMS-kurs. 

Undersøkelser viser at rapportering av uønskede hendelser tilknyttet temaene i de 9 livreddende reglene gikk ned etter lanseringen av VR-kurset, og løsningen bidro til styrking av merkevaren. Statnett ble oppfattet som best i klassen og fikk økt antall demo-henvendelser fra aktører som Equinor, Backe Gruppen, Avinor og Flytoget.

Vil du se enda mer av VR-verden vi lagde sammen med Statnett? Ta en kikk på filmen under!

HMS = gøy!

Gulltaggen 2018

Max Marketing Mix 2018 

Visuelt 2018

Priser

Virtuelle bilder: To menn i arbeidstøy på en arbeidsplass

large_Statnett_9 Livreddende regler_bilde2.png

medium_Statnett_9 Livreddende regler_bilde2.png

small_Statnett_9 Livreddende regler_bilde2.png

thumbnail_Statnett_9 Livreddende regler_bilde2.png

Statnett-9-livreddende-regler.png

For Statnett brukte vi teknologi for å gjøre HMS gøy. Ved å skape et virtuelt univers ble det lettere for de ansatte å lære og etterleve de ni livreddende reglene.

Ni livreddende regler

Hvert år dør 6-8 personer på norske bygge- og anleggsplasser. I ulike rapporter og analyser pekes det på to hovedutfordringer når det gjelder sikkerheten i næringen: manglende kompetanse og mange ulike aktører på hvert enkelt prosjekt.  En samlet byggenæring så behovet for et grunnleggende sikkerhetskurs som for første gang skulle skape en felles sikkerhetskultur på tvers av aktører. Felles kompetanse og risikoforståelse skulle gi grunnlag for bedre samspill mellom aktørene.

I atferdspsykologien finnes det et begrep som kalles habituering: at du over tid blir så vant til dine omgivelser at du begynner å overse detaljer. Dette er en naturlig prosess som bor i oss alle, men som kan få fatale konsekvenser i yrker der man stadig er omgitt av farer. For å synliggjøre dette for bygge- og anleggsarbeiderne skapte vi et nytt begrep: fareblind. 

For å gi målgruppen «synet» tilbake, gjorde vi noe tradisjonelle sikkerhetskurs kvier seg for: vise hva som faktisk skjer når en menneskekropp møter kreftene den omgis av på arbeidsplassen. «Crash test David», en virkelighetstro testdukke, ble født – og så drept. Fordi skal man påvirke adferden, må det sterke inntrykk til. Vi gjenskapte seks ekte byggeplasser, utsatte David for seks reelle ulykker og dokumenterte alt i sakte film. Sammen med en lege og basert på skadeomfanget, skrev vi deretter filmmanuset til «Eksperten» som skulle kommentere ulykken live. 

Filmene utgjør kjernen i den digitale testlaben «Prosjekt Fareblind», der målgruppen tvinges til å bryte sikkerhetsreglene og oppleve konsekvensene av det. Etter hver ulykke, får de gi David en ny sjanse og sikre ham fra en sikker død.

En digital testlab

Vi tror på at sterke opplevelser setter spor og holder på oppmerksomheten. I «Prosjekt Fareblind» gir vi ansatte muligheten til å utforske det uhyggelige møtet mellom kropp og kraft. De opplever hvor lite verneutstyr har å si i slike tilfeller og bygger en forståelse om at arbeidssikkerhet handler mer om hvordan du oppfører deg, og mindre om hva du tar på deg.

En gamechanger for bransjen

Skjermbilde av seks episoder av prosjekt Fareblind

SfS-BA-fareblind-kurs-episoder


For å motivere målgruppen til å gjennomføre hele opplæringen, er «Prosjekt Fareblind» designet på suksessoppskriften til strømmetjenestene. Borte er lange introtekster, rotete navigasjon og klikk videre-oppgaver. I stedet løftes innholdet opp som selve kursgrensesnittet, der filmene er menyknapper, episodene avløser hverandre og innholdet krever interaktivitet for å få vise hele handlingen. Samlet dytter disse kurselementene den ansatte gjennom kurset mot fullført opplæring, slik man drives gjennom en serie i en typisk strømmetjeneste.

Fareblind-david-1-1.jpg

Nå snakker alle om fareblind, som om ordet alltid hadde vært der, og alle skjønner umiddelbart hva vi mener. Vi tror at Prosjekt Fareblind vil bidra til å redde liv.

«Prosjekt Fareblind» ble lansert under den årlige HMS-konferansen i november 2019. Siden da har i underkant av 49 000 ansatte i byggenæringen gjennomført opplæringen, med mellom 100 og 200 daglige gjennomføringer av kurset. Satsingen er blitt svært godt mottatt og effekten er merkbar: «fareblind» er allerede et etablert begrep på flere bygge- og anleggsplasser.

Allerede testet av tusen

Max Marketing Mix

Max Marketing Mix 2019

Sølv, årets kampanje overfor egne ansatte

Magnet Awards 2020

Seks dukker og en mann i arbeidstøy står ved siden av hverandre

large_Konsept.png

medium_Konsept.png

small_Konsept.png

thumbnail_Konsept.png

SfS-BA-fareblind-mann-dukker

«Prosjekt Fareblind» er en digital testlab som lar bygge- og anleggsarbeidere gjøre noe de absolutt ikke kan eller vil på arbeidsplassen: Leke med døden.

Prosjekt Fareblind

I dag er Columbus Norge 150 ansatte, men ønsker å bli flere. Fort. Faktisk 40 nye ansatte før utgangen av 2021. Utfordringen er bare at det er vanskelig å tiltrekke seg de beste folkene i en presset konsulentbransje, særlig når få av de aktuelle kandidatene har hørt om deg.

Innsikt viste at mange i bransjen ofte slites ned av andre, mer byråkratiske oppgaver enn de som handler direkte om jobben, samt at relativt mange holder døren åpen for "det riktige tilbudet". Så vi bestemte oss for å hjelpe alle disse muligens misfornøyde konsulentene i bransjen – og samtidig også hjelpe Columbus selv. Vi lanserte Columbus sin egen hjelpetelefon for litt frustrerte IT-konsulenter.

For hvem har sagt at hjelpetelefoner bare må hjelpe innringeren? Her slo vi to fluer i en smekk. Vi ga telefonstemmen en freidig personlighet, som jo lenger ut i samtalen du kom, presenterte desto mer ivrige forslag til endring. Noe som i tillegg speilte Columbus noe rundere profil enn sine mer firkantede konkurrenter. 



Totalt genererte kampanjen 15000 sidevisninger og 4600 besøkende til nettsiden i kampanjeperioden – en tripling av besøkende sammenlignet med tidligere måneder. Kampanjemålet var 40 kandidater innen 2021 – Columbus fikk 104 aktuelle søkere!


Resultater

Colombus_casefilm_2022_MASTER_uten logo.mp4

ezgif.com-gif-maker (4).gif

Columbus Norge er et av landets minst kjente store IT-konsulentselskap. De opplever kraftig vekst og trenger derfor flere gode digitale hoder som kan styre store kunder og enda større, komplekse prosjekter.   

large_Columbus thumbnail_2.jpg

medium_Columbus thumbnail_2.jpg

small_Columbus thumbnail_2.jpg

thumbnail_Columbus thumbnail_2.jpg

Columbus thumbnail_2.jpg

Hjelpetelefon for litt frustrerte IT-konsulenter

For å hjelpe Klimaetaten bekjempe klimamytene, produserte vi en serie faktafilmer med glimt i øyet, som lander i en nettside der disse mytene knuses én gang for alle.

[Klimamyter.no](https://klimamyter.no) skal gjøre det lettere for Oslofolk å finne svar og styrke kunnskapen som kan bidra til mer saklige dialoger om klima og miljø. Foreløpig knuser nettsiden ni av de vanligste mytene man møter på, men planen er at klimamyter.no skal fylles med nye myter og vokse til en kilde for pålitelige argumenter for effektive klimatiltak og bærekraftig atferd, med rot i beviselige fakta.

Skjermbilde av nettsidene til klimamyter.no

Klimaetaten-klimamyter.jpg

Både i seriøse nyhetsmedier og i SoMe-poster kommuniseres det ukorrekte vinklinger og forenklinger om klima og miljø, som skaper en unødvendig opphetet og polarisert debatt. Dette bidrar til et etterlatt inntrykk hos deler av befolkningen om at f.eks. nødvendige klimatiltak ikke nytter. Klimamyter.no er kommunens satsning for å rydde opp i misoppfatninger og falske påstander om klimakrisen vi står i og om tiltakene for nå klimamålene.

Resultat

De 5 lanseringsfilmene tar bokstavelig talt et oppgjør med mytene på nettsiden. De spiller ut situasjoner der man ofte møter på mytene: i samtaler med nære og bekjente, situasjoner der vi ofte stiller uforberedt og kan streve med å finne riktige argumenter. Handlingen er satt til et familieselskap, der de klimadesorientertes representant er en mange kan dra kjensel på: den alltid så påståelige onkelen med sine avslørende opplysninger om det aller meste. Filmene er laget i samarbeid med Willy Nickers, med Stian Johansen på regi.

Helten i filmene er en ung voksen og representerer generasjonen som virkelig får kjenne klimaendringene på kroppen, samtidig som han slår et slag for alle som er opptatt av klimadebatten. I tillegg til å lansere klimamyter.no og drive trafikk til nettsiden, skal filmene tilby verbal ammunisjon til å skyte ned onkel-argumenter, som er lette å huske og ta med seg videre.

Et oppgjør med mytene

I kampanjen ble det også laget rene opplysningsfilmer sammen med Klimapilotene, en gruppe som til daglig driver opplysningsarbeid på ungdoms- og videregåendeskoler i Stor-Oslo. Filmene plukket klimamytene ytterligere fra hverandre, tilpasset SoMe-formatet.

Klimapilotene

klimaetaten - klimamyter - klimaendringer

Gulltaggen 2021

Priser 

Onkelpakka.gif

En av de vanskeligste oppgavene når man jobber med klima- og miljø er å drive en faglig- og faktabasert dialog i sosiale medier og andre kanaler. Nettopp fordi myter, usannheter og sensasjonelle «nyheter» raskt sprer seg og forurenser i disse kanalene.

Oslo kommune bekjemper klimamyter med humor og fakta

Norge har 47 nasjonalparker, en hel rekke naturreservater og mange andre vernede områder. Her går folk fra hytte til hytte, knekker greiner, griller pølser og lager gapahuk, kanskje uten å være klar over at de vandrer i svært verdifull natur. Menneskene setter spor, og belastingen på sårbar natur er mer og mer synlig mange steder. Miljødirektoratet har derfor behov for gjøre folk oppmerksomme på at verneområdene er helt spesielle naturområder der vi må ta ekstra hensyn – og det uten å heve pekefingeren.

Utfordring

Hoggern_15sek_16_9_nynorsk_MASTER.mov

Vi utviklet en kampanje som med glimt i øyet viser at det mange oppfatter som en helt naturlig handling, kan være ødeleggende for naturen. Og dermed er det helt unaturlig. Kampanjen består av en serie filmer, der Tobias Santelmann debuterer som regissør. Filmene ble distribuert i sosiale medier av Miljødirektoratet sentralt, og også i mange av nasjonalparkstyrenes egne sosiale medier. Filmene har derfor ulike sluttplakater slik at de skal oppleves som relevante for til dels veldig ulike naturområder. Det er også laget sluttplakater på nord-samisk. En av filmene ble også vist på Discoverys kanaler i påskens reklamefrie dager i 2022.

I løpet av kampanjeperioden nådde de to filmene mer enn en halv million brukere på Facebook og Instagram. Og budskapet ble tatt godt imot: Mer enn 30 % valgte å se hele filmen til ende, noe som er langt over benchmark.

Norge har mer enn 3000 vernede områder, og her gjelder ofte egne regler for ferdsel. Altfor få vet om disse reglene – eller bryr seg om å følge dem. Kan det være så farlig å brekke noen greiner eller la bikkja løpe litt fritt, da?

ezgif.com-gif-maker (8).gif

Vi setter fyr på operataket

Opera_15sek_16_9_nynorsk_alt3_MASTER_v3.mov

Mann med mørkt hår og skjegg ser til siden og smiler

large_hyperredink_oistein_skeie_002.jpg

medium_hyperredink_oistein_skeie_002.jpg

small_hyperredink_oistein_skeie_002.jpg

thumbnail_hyperredink_oistein_skeie_002.jpg

hyper-oistein-skeie.jpg

large_DSC09417-2.jpg

medium_DSC09417-2.jpg

small_DSC09417-2.jpg

thumbnail_DSC09417-2.jpg

DSC09417-2.jpg

Vi visste at alle utviklere har guarden oppe i møte med rekrutteringsbudskap. Da er det nesten umulig å få budskapet gjennom. Men kunne det være mulig å komme seg forbi målgruppens forsvarsverk? På en måte som ikke ville bli tatt dårlig imot?
 
Inspirert av noen gamle grekere gikk vi trojansk til verks. Ikke med en diger hest (ei heller med spyware), men med en varmesensitiv kaffekopp og en fortelling om noen Java-utviklere som var lei av dårlig kaffe.

Hvordan kan vi da gå frem for å fange oppmerksomheten deres?

Vi skapte nettsiden javakaffe.no. Der utga vi oss for å være Java-utviklere som var lei av å få konsentrasjonen ødelagt av dårlig kontorkaffe og påfølgende kjip kaffemage. Derfor hadde de gått sammen om et hobbyprosjekt der de hadde fått bestilt opp en mild og snill kaffe som skulle være perfekt for utviklere som ville drikke mye kaffe og jobbe fokusert. Nå hadde utviklerne lyst til å teste om kaffen fungerte like bra for andre og derfor ville de sende ut gratis kaffeprøver til flere utviklere for å høre hva de synes.

«Noen som gidder å teste kaffeprosjektet vårt eller?»

Capgemini-javakaffe-skjermvideo-landingsside.mov

Javakaffe.no ble utelukkende promotert via organisk spredning på Reddit og LinkedIn under avsenderen «Javakaffecrew» og av vårt Java-team på deres egne LinkedIn-profiler. 
 
For å være sikker på at kaffen kun ble sendt til andre utviklere, måtte interesserte først tolke en Java-gåte på nettsiden før de fikk bestille kaffen.

Sammen med kaffen (som var en deilig spesialblend med Java fra Indonesia, levert av Solberg & Hansen) sendte vi også ut en helt spesiell kaffekopp. Koppen var varmesensitiv og  endret utseende når den ble fylt av varm kaffe. Da kom en QR-kode til syne sammen med et spørsmål om testerne  kunne tenke seg å gi en tilbakemelding om kaffen.
 
Men QR-koden ledet ikke tilbake til et skjema for å gi tilbakemelding om kaffen. Den gikk til
Capgeminis nettside itpraten.no der vi avslørte kaffestuntet og fortalte om behovet for flere Java-utviklere til et spennende nytt prosjekt. 

Vi spurte også om utviklerne kunne tenke seg å legge igjen en tilbakemelding om hvordan de synes det var å bli «lurt» på denne måten.

Javakaffe.no

Skjermvideo av Javakaffe post på Linkedin

Capgemini-javakaffe-linkedin.mov

«Sykt kreativt, og bare god stemning»

«Så moro! Smart måte å få markedsført seg på blant utviklere»

«Morsom prank, og enda bedre kaffe. Positivt overrasket og bedre enn jeg hadde forventet. Tommel opp.»

«Kaffen var smooth»

«God kaffe og kult krus»


Tilbakemeldinger

– Vi er alltid på leting etter nye talenter med ulik kompetanseprofil, som kan skape verdi for våre kunder. Disse har selvfølgelig også forskjellige preferanser på hvordan de ønsker å bli kontaktet. Derfor er det viktig for oss å prøve ut innovative og nyskapende måter å tiltrekke oss de riktige folkene på, og det syns vi denne kampanjen er et godt eksempel på, sier Rebecca Gustafsson, HR direktør i Capgemini Norge.

Sitat fra kunden

150 bestillinger i fase 1 og 150 bestillinger i fase 2


Mål

Gjennomsnittlig lesetid på stillingsannonsen

Sort kopp og sort pose med kaffe på en sort bakgrunn

large_Capgemini-javakaffe-header.png

medium_Capgemini-javakaffe-header.png

small_Capgemini-javakaffe-header.png

thumbnail_Capgemini-javakaffe-header.png

Capgemini-javakaffe-header.png

Capgemini er et stort IT-selskap som stadig er på jakt etter flinke folk. Til et nytt prosjekt var det stort behov for flere Java-utviklere. Men å ansette dyktige utviklere er lettere sagt enn gjort. Konkurransen er hard, det er mange om beinet, og alle utviklerne i hele landet er møkk lei av å bli headhuntet. Derfor er de ofte skeptiske til alle rekrutteringsforsøk.

Capgeminis trojanske kaffekopp

I miljøene du bor og jobber i er det til enhver tid tusen ting du ikke har tenkt på at noen har planlagt, regnet ut, satt i system. NMBU utdanner byutviklere som gjør nettopp det. Men ingen vet hva byutviklere gjør. Hvordan kunne NMBU rekruttere flere byutviklingsstudenter?

Vi fikk YouTuberen Silvarett til å bygge en detaljert versjon av Oslo til spillet Cities: Skylines. Så kjørte vi en livestream på Twitch, der en gjeng byutviklingsstudenter fra NMBU fikk dirigere utviklingen av Oslos «nye» bydel, Hovinbyen, mens de tenkte høyt om alle innsiktene og prosessene som ligger bak en slik utbygging. Streamen ble klippet ned til YouTube-vennlige episoder og publisert på NMBUs kanaler.

Nysgjerrig på akkurat hvordan vi fikk det til? Se casefilmen om hvordan alt ble produsert – og Twitchet til her:

Vi bygger Oslo – på ny

Gullblyanten 2018

Gulltaggen 2019

Oversiktbilde av by, med teksten: Oslo.crp NMBU simulerer hovedstaden

large_385955de-238b-4ba9-923d-93da58818d00_nmbu-header.png

medium_385955de-238b-4ba9-923d-93da58818d00_nmbu-header.png

NMBU-Rekrutterer-Oslo-crp

Hvor kjøres all snøen om vinteren? Hvor er det blitt av røttene til trærne i Dronning Eufemias gate i Oslo?

Folk

Snakk med oss

Jobb hos oss