Kontaktpersoner

Mann med skjegg iført burgunder genser smiler

large_hyperredink_anders_gressli_001.jpg

medium_hyperredink_anders_gressli_001.jpg

small_hyperredink_anders_gressli_001.jpg

thumbnail_hyperredink_anders_gressli_001.jpg

hyper-anders-gressli.jpg

Dame med mørkt hår iført grå klær smiler

large_hyperredink_tulasi_fichter_002.jpg

medium_hyperredink_tulasi_fichter_002.jpg

small_hyperredink_tulasi_fichter_002.jpg

thumbnail_hyperredink_tulasi_fichter_002.jpg

hyper-tulasi-fichter-002.jpg

Blond dame iført sort blazer sitter på kanten av en grå sofa 

large_hyperredink_kathrine_store_001.jpg

medium_hyperredink_kathrine_store_001.jpg

small_hyperredink_kathrine_store_001.jpg

thumbnail_hyperredink_kathrine_store_001.jpg

hyper-kathrine-store.jpg

Krigshandlingene i den nordnorske havnebyen våren 1940 er det største slaget på norsk jord noensinne - et slag der 86 fly ble skutt ned, 8500 mennesker døde og havna ble en skipskirkegård. Et slag av så stor betydning at de allierte sendte enorme mengder materiell og store styrker for å stanse tyskerne.

Forsvaret ønsket også å rette søkelyset på den store betydningen av den første allierte seieren under 2. verdenskrig. Men hvordan kan man fortelle en så gammel historie på en ny måte, slik at den treffer både de som aldri har hørt om Slaget om Narvik - og de som synes de har hørt nok om krigen fra før?

Hyper laget en skrolleartikkel ut fra hovedprinsippet for historiefortelling for mobil; å hele tiden gjøre leseren motivert til å bruke tommelen til å skrolle videre.  

Slaget om Narvik fortelles gjennom korte tekster på historiske bilder og filmklipp, og får liv gjennom varierte animasjonsteknikker og med videoklipp der tidsvitner deler sine sterke minner. Historien er fortalt med korte setninger, med et nøkternt språk og med få navn og detaljer som kan få leseren til rømme fra siden. 

Historien i hånden

Hyper har stått for research, historiefortelling, design, animasjon og teknisk utvikling. Plattformen er en spesialutviklet landingsside som ble lagt på Forsvarets hjemmesider, med tilpassede versjoner for mobil, nettbrett og desktop. 

[Se den dramatiske historien på narvik.forsvaret.no](https://narvik.forsvaret.no/)

Skreddersydd landingsside

I forbindelse med 75-årsjubileet for frigjøringen av Norge ønsket Forsvaret å gjøre Slaget om Narvik mer kjent. 

Tekstbilde:Et lite stykke Norge mellom høye fjell og trange fjorder.

large_Forsvaret_Slaget om Narvik_bilde1.jpg

medium_Forsvaret_Slaget om Narvik_bilde1.jpg

small_Forsvaret_Slaget om Narvik_bilde1.jpg

thumbnail_Forsvaret_Slaget om Narvik_bilde1.jpg

Forsvaret_Slaget om Narvik_bilde1.jpg

Slaget om Narvik

Mann med skjegg og mørkt hår sitter i lyse omgivelser

large_hyperredink_sigvart_hole_001.jpg

medium_hyperredink_sigvart_hole_001.jpg

small_hyperredink_sigvart_hole_001.jpg

thumbnail_hyperredink_sigvart_hole_001.jpg

hyper-sigvart-hole.jpg

Taushet tar liv er et årlig samarbeid mellom Krisesentersekretariatet og Likestillings- og diskrimineringsombudet som fokuserer på partnerdrap.

Hvert eneste år i Norge blir mellom fem og ti personer drept av ektefelle, samboer eller kjæreste. Tallene har holdt seg stabile. Dette er drap som ikke skjer helt uten videre og innsikt viser at i de fleste tilfeller har det vært mye vold i forkant av drapet, og ofte har noen sett, tenkt – ja, kanskje visst – at noe var galt.

Det ikke alle er klar over er at du og jeg har en plikt å varsle dersom vi mistenker at noe straffbart vil skje. Og det er faktisk mange som kanskje er nærmere til å redde et liv enn de selv forstår, nemlig naboen.

Så hvordan øke oppmerksomheten, og snu de mørke tallene?

For å vekke alle landets naboer og nabolag, valgte vi å benytte oss av en kanal og et format på nabolagenes hjemmebane – det kjente og effektive nabovarslet. Vi fant frem penn og papir, og skrev budskapet vårt i nære og ærlige nabotekster. Nabovarslene ble spredt til oppslagstavler i oppganger, til postkasser og i nærbutikker rundt om i hele landet.

Å bry seg handler noen ganger om å være litt brysom

På Facebook valgte vi å segmentere lokalt tilpassede annonser til ulike nabolag for å trigge nabofellesskapet. 

nabovarsel plakater .jpg

For å styrke budskapet ytterligere, fant vi det digitale alternativet til den tradisjonelle oppslagstavlen – nemlig nabolagsgruppene på Facebook som de aller fleste av oss er medlemmer av. Men for å få tilgang til disse kanalene måtte vi utfordre Facebooks retningslinjer. 

Vi opprettet egne Facebookprofiler i ekte nabokjerring-ånd (døpt etter anagrammer av Taushet tar liv, så klart), og infiltrerte over 80 nabolagsgrupper over hele landet med til sammen over 120 000 aktive medlemmer ... før Facebook kastet oss ut.

Geriljamarkedsføring på Facebook

gerilja markedsføring.png

vo linjen nettside.jpg

Anagram av Taushet tar liv som blir til forskjellige kvinnenavn

Taushet-tar-liv-anagram.gif

Med et beskjedent spredningsbudsjett på 50. 000 kroner skapte kampanjen et stort engasjement på sosiale medier. Tematikken fanget også pressens nysgjerrighet, men viktigst av alt er at vold- og overgrepslinjen kan rapportere om at de har fått en helt ny type innringere – nemlig naboer.

Vi vekket nabolagsånden i landet

large_taushet tar liv.jpg

medium_taushet tar liv.jpg

small_taushet tar liv.jpg

thumbnail_taushet tar liv.jpg

taushet tar liv.jpg

#naboplikt er en del av kampanjen Taushet tar liv. Med nabovarslene satte vi fokus på å forebygge partnerdrap.

Taushet tar liv

Atea er en av Norges ledende aktør på IT-infrastruktur, med et stort spekter av tjenester. Som den betydelig B2B-aktøren den er, leverer bedriften alt fra å hardware og software til Norges kommuner og sykehus, til å drifte et eget mobilselskap.

I en verden der teknologi står sentralt i folks liv hver eneste dag, er Atea som merkevare en viktig leverandør for fremtiden. Og den må kunne kreve sin plass! Med dette bakteppet ønsket Atea å fortelle historien om teknologi og bærekraft – i ett. Kanskje to selvmotsigende motpoler, tenker du? Men teknologi og bærekraft har faktisk mye mer til felles enn du nok tror!


En erfaren IT-sjef har gjerne investert både i Infrastruktur og Platform as a Service og kjenner godt til begrepene IaaS og PaaS. Men GaaS? Joda, nå kan sjefen også legge til Green as a Service! For Atea har en rekke løsninger som gjør at «grønn IT» vil bli enda mer tilgjengelig som tjeneste. Og dermed samlet vi alle de grønne tiltakene under ett, og døpte det «Green as a Service».

For å kommunisere den nye tjenesten og skape oppmerksomhet i markedet, lagde vi et annerledes og unikt visuelt univers i samarbeid med den anerkjente fotografen Catharina Caprino. Resultatet ble to printannonser og to korte animasjonsfilmer som på en helt unik måte fortalte historien om at natur og teknologi faktisk både leker og lever godt sammen. Og det ble ganske så vakkert, rett og slett!


Grønt som en tjeneste

Imponerende 85% så filmene fra start til slutt i Facebook-kampanjen! 

Fotograf Catharina Caprino og en animatør på settet til Ateas Green as a Service

Ateas lanserer Green as a Service

Filmene var tilpasset distribusjon på både Facebook og LinkedIn og de tok målgruppen med storm i begge kanalene!   Vårt lille, uvanlige univers traff landets scrollende IT-sjefer og beslutningstakere midt i hjertet, og det resulterte i at imponerende 85 % så filmene fra start til slutt på Facebook! Til sammenligning med andre kampanjer i lik skala er VTR (view through rate) på gjennomsnittlig 3%. Og denne kampanjen ble den som da markerte starten på et av flere uttak mot en tydeligere grønnere posisjon for Atea.


Fulltreffer i SoMe

I fotostudio med lansering av Ateas Green as a Service-tjeneste

Atea lanserer Green as a Service-tjeneste

large_Atea_Green as a Service_bilde2.jpg

medium_Atea_Green as a Service_bilde2.jpg

small_Atea_Green as a Service_bilde2.jpg

thumbnail_Atea_Green as a Service_bilde2.jpg

Hvordan kan en av landets største leverandører på IT bevise sin verdi gjennom teknologi og bærekraft? Jo, ved å lansere det som en tjeneste! 

Atea lanserer «Green as a Service»

Det ble besluttet at de skulle lansere pilotprosjektet Norges første nasjonale hjelpelinje for utsatte for vold og overgrep i nære relasjoner. 

Men tjenesten trengte et navn, en visuell identitet, en nettside og historiefortelling for å bygge kjennskap til hjelpelinjen. Innsikten fortalte oss at vi hadde en utfordring; Vi skulle snakke til en målgruppe som ikke identifiserer seg med en offerrolle. 

116 006 En hjelpelinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner.

VO-linjen.gif

For hvordan snakker man til en målgruppe som ikke ønsker å kommunisere? Eller som ikke erkjenner de har behov for kommunikasjon? Det ble viktig å gi tjenesten en identitet som ikke avslørte for mye. Et subtilt navn som kunne stå i «internettloggen» eller «adressefeltet». Navnet kunne ikke si noe om hva det handlet om, og nettsiden skulle være innafor å åpne på trikken uten at sidemannen fikk kjennskap til at innholdet handlet om vold og overgrep. 

Navnet ble VO – forkortelse for vold og overgrep, et navn som sa nettopp det vi ønsket uten å si for mye. Fremfor å pirke i det mørke og vonde, skulle formspråket først og fremst gi uttrykk for beskyttelse og trygghet. Det myke og det nære. 

Et nytt kategorispråk blir født

vo linjen nettside 2.png

All kommunikasjon rundt tjenesten ble utviklet for at vi ikke skulle støte fra oss målgruppen som vi visste var lite mottakelig for alt som kommuniserer vold mer eksplisitt. Vi valgte derfor å gå bort fra bilder, og heller fokusere på et anonymt, lyst og rent uttrykk med farger og tydelige, men enkle budskap.

I utviklingen av nettsiden ble små detaljer viktige - som adressefelt, beskrivelse i internettloggen og muligheten til å komme seg raskt vekk fra siden.

1. oktober 2019 ble hjelpelinjen lansert på Oslo krisesenter av selveste statsministeren. Digitalt lanserte vi tjenesten med en lanseringsfilm som i stedet for å handle om de åpenbare argumentene for å bryte ut av et voldelig forhold, handlet ene og alene om hva som gjør at mange voldsutsatte blir værende. 

En ny tjeneste lanseres

Ja. Det kan vi bekrefte. Fra første sekund vi åpnet linjene – til i dag. Innringere har vært alt fra personer som har vært ute for enkelthendelser eller utsatt i flere tiår. Til godt voksne som har vært utsatt hele livet. 

Alle vi har truffet med lansering av tjenesten og kampanjen er alt annet enn tall. De er mennesker, personer som har tatt denne livsviktige første samtalen i veien ut av en voldelig relasjon. Viktigere resultater får du ikke.

Men, har subtilt blitt sett?

large_Krisesentersekretariatet_Lansering av VO-linjen_layout3.jpg

medium_Krisesentersekretariatet_Lansering av VO-linjen_layout3.jpg

small_Krisesentersekretariatet_Lansering av VO-linjen_layout3.jpg

thumbnail_Krisesentersekretariatet_Lansering av VO-linjen_layout3.jpg

Krisesentersekretariatet_Lansering av VO-linjen_layout3.jpg

Krisesentersekretariatet jobber for en hverdag uten vold og overgrep mot kvinner. Sekretariatet så et behov for et lavterskeltilbud både for voldsutsatte, pårørende og folk som møter voldsutsatte.

Lansering av VO-linjen

Budskapet i denne kampanjen skulle snakke til holdningene, men også bekymringene folk flest har til tog. Vi ønsket å ta målgruppen på alvor, og møte dem på en ærlig og transparent måte. Vi valgte å ikke legge skjul på, men heller snakke om at tog ikke alltid er det optimale alternativet. Men det er likevel det beste, sett i en større sammenheng. Kampanjen ble lansert med en hovedfilm. Videre tar vi målgruppen gjennom en hel «kundereise» av innhold som støtter og gir et dypdykk i hvorfor toget er et grønnere alternativ. 

 Takk for at du tenker miljø, takk for at du tenker tog 

Vi produserte også flere nedklippete versjoner av hovedfilmen, tilpasset premissene for hver kanal (Facebook, Instagram og Snapchat). For å komplimentere filmmaterialet, ble det produsert artikler under samme grønne tematikk. Mot slutten av kundereisen fikk målgruppen mer taktiske budskap for grønnere reiser. 

Budskapet i filmene formidles av unge, oppriktige tog- og miljøentusiaster langs Sørtoget. Autentisiteten har vært viktig i denne kampanjereisen. Ungdommene som ble valgt ut har rett dialekt, lokalt tilpasset. Selv musikken er erkelokal; den er nemlig produsert av en av de unge lovende aktørene i filmen.

Neste stasjon fremtiden

Kampanjen gikk i digitale kanaler, og hadde et lokalt fokus på alle som bor langs Sørlandsbanen som samtidig er potensielle brukere av Sørtoget. 

Også lokalt fortalt

large_GoAhead-takk-tog

medium_GoAhead-takk-tog

small_GoAhead-takk-tog

thumbnail_GoAhead-takk-tog

GoAhead-takk-tog

Tog må tidvis tåle mye pepper og negativ kritikk for forsinkelser, buss for tog og feil på linjen. Go-Ahead, Norges nye togaktør, ønsket derfor en kampanje som tok sikte på å styrke merkevaren og bygge kategorien slik at flere velger tog. Er det én ting alle togaktører, tross kritikken, er stolte av å ha med på reisene, så er det at toget er og blir miljøvennlig.  

Takk for at du tenker tog

Blond dame med kort hår sitter ikledd mørk blazer

large_hyperredink_johanna_nordberg_aas_001.jpg

medium_hyperredink_johanna_nordberg_aas_001.jpg

small_hyperredink_johanna_nordberg_aas_001.jpg

thumbnail_hyperredink_johanna_nordberg_aas_001.jpg

hyper-johanna-nordberg-aas.jpg

Dame med kort mørkt hår sitter i en brun sofa

large_hyperredink_gro_holmedahl_001.jpg

medium_hyperredink_gro_holmedahl_001.jpg

small_hyperredink_gro_holmedahl_001.jpg

thumbnail_hyperredink_gro_holmedahl_001.jpg

hyper-gro-holmedahl.jpg

Smilende blond dame i blå skjorte sitter i en sofa

large_hyperredink_heidi_lagerlov_001.jpg

medium_hyperredink_heidi_lagerlov_001.jpg

small_hyperredink_heidi_lagerlov_001.jpg

thumbnail_hyperredink_heidi_lagerlov_001.jpg

hyper-heidi-lagerlov.jpg

Dame sitter i en sofa i mørke klær og smiler

large_hyper-martine-skjekkeland-002.jpg

medium_hyper-martine-skjekkeland-002.jpg

small_hyper-martine-skjekkeland-002.jpg

thumbnail_hyper-martine-skjekkeland-002.jpg

hyper-martine-skjekkeland-002.jpg

large_hyperredink_marielle_lyseggen_002.jpg

medium_hyperredink_marielle_lyseggen_002.jpg

small_hyperredink_marielle_lyseggen_002.jpg

thumbnail_hyperredink_marielle_lyseggen_002.jpg

hyper_marielle_lyseggen.jpg

Blond dame iført grått skjerf og grå cardigan står med hendene i lommene

large_hyperredink_marie_bjornskau_001.jpg

medium_hyperredink_marie_bjornskau_001.jpg

small_hyperredink_marie_bjornskau_001.jpg

thumbnail_hyperredink_marie_bjornskau_001.jpg

hyper-marie-bjornskau.jpg

large_morten_nagel.jpg

medium_morten_nagel.jpg

small_morten_nagel.jpg

thumbnail_morten_nagel.jpg

morten_nagel.jpg

large_hyperredink_hampus_lundgren_001.jpg

medium_hyperredink_hampus_lundgren_001.jpg

small_hyperredink_hampus_lundgren_001.jpg

thumbnail_hyperredink_hampus_lundgren_001.jpg

hampus_lundgren.jpg

Statnett bygger fremtidens kraftnettverk i Norge. Å jobbe med høyspenning krever stort fokus på sikkerhet; én liten feil kan føre til store skader og tap av liv. Derfor etablerte Statnett de 9 livreddende regler, men disse har ingen effekt dersom ansatte og underleverandører ikke kan eller bruker dem.

I HMS er det tradisjonelt mange reglement og rutiner som må leses og pugges. Det gir den nødvendige kunnskapen, men ikke nødvendigvis forståelsen eller erfaringen om hvorfor det er viktig. Vår oppgave var å utvikle en effektiv måte for de ansatte å lære og etterleve de 9 livreddende reglene.

Tegning av mann som står på en arbeidsplass og beskytter seg fra et ras

Statnett-9-livreddende-regler-tegning.jpg

Løsningen ble en 12 minutters VR-opplevelse, som benytter den mest effektive læringsformen: Learning by doing. Her trener ansatte på faktiske arbeidsoppgaver på en virtuell arbeidsplass som ser og høres ekte ut – med ekte farer. For skal man få til adferdsendring, må det sterke opplevelser til, der de ansatte får kjenne konsekvensene av valgene sine på kroppen.

VR er mest effektiv når opplevelsen illuderer virkelighet. Alt man ser og hører må virke troverdig og føles naturlig. Alle karakterbevegelser er derfor spilt inn med motion capture for å gjenskape reelle reaksjoner, og de fleste 3D-modellene, som blant annet landskap og stasjonsmiljø, er skapt basert på foto- og droneopptak av faktiske arbeidsplasser.


VR for the win!

Statnett-9-livreddende-regler-animasjon.png

Tilbakemeldingen fra Statnetts ansatte er udelt positiv, og kursansvarlige opplever for første gang at de ansatte selv ber om å få gjennomføre et HMS-kurs. 

Undersøkelser viser at rapportering av uønskede hendelser tilknyttet temaene i de 9 livreddende reglene gikk ned etter lanseringen av VR-kurset, og løsningen bidro til styrking av merkevaren. Statnett ble oppfattet som best i klassen og fikk økt antall demo-henvendelser fra aktører som Equinor, Backe Gruppen, Avinor og Flytoget.

Vil du se enda mer av VR-verden vi lagde sammen med Statnett? Ta en kikk på filmen under!

HMS = gøy!

Gulltaggen 2018

Max Marketing Mix 2018 

Visuelt 2018

Priser

Virtuelle bilder: To menn i arbeidstøy på en arbeidsplass

large_Statnett_9 Livreddende regler_bilde2.png

medium_Statnett_9 Livreddende regler_bilde2.png

small_Statnett_9 Livreddende regler_bilde2.png

thumbnail_Statnett_9 Livreddende regler_bilde2.png

Statnett-9-livreddende-regler.png

For Statnett brukte vi teknologi for å gjøre HMS gøy. Ved å skape et virtuelt univers ble det lettere for de ansatte å lære og etterleve de ni livreddende reglene.

Ni livreddende regler

large_hyperredink_jorgen_djuve_001.jpg

medium_hyperredink_jorgen_djuve_001.jpg

small_hyperredink_jorgen_djuve_001.jpg

thumbnail_hyperredink_jorgen_djuve_001.jpg

hyper-jorgen-djuve.jpg

Vi i Hyper elsker nemlig å se verden fra sykkelsetet, mange av oss sykler til og fra jobb på Oslos stadig voksende sykkelveinettverk.  

Naturligvis måtte resultatet bli en kjærlighetserklæring til alle som sykler – og med sine to hjul gjør Oslo til en bedre by.

Til å formidle ekte kjærlighet fra selve byen til alle byens syklistene skapte vi Oslos «jeg», en stemme som kunne uttrykke alt vi hadde på hjertet. Ved å bruke "jeg" som et fortellergrep kunne vi dramatisere Oslos takknemlighet til alle store og små med en helt egen nerve og nærhet. 

Fra Oslos «jeg»

Hyllesten er en film laget for syklister av syklister - og med sykler. Filmens aktører er alle ivrige syklister, og de fleste bruker sin egen sykkel i filmen. Også bak kamera var sykkelen i bruk. 

Der vanlige filmproduksjoner bruker følgebiler for å fange bilder i fart, benyttet vi oss av en elektrisk lastesykkel for å følge syklistene tett på. Ikke bare gjorde det produksjonen mer miljøvennlig, men det gjorde også at vi kunne komme mye tettere på syklistene for å skape flere av filmens aller flotteste scener.  

Sykler ble også brukt til å speide etter locations i hele byen, og på filmens siste opptaksdag stilte hele crewet med egen sykkel, slik at alle kunne forflytte seg uten bruk av personbil. Alt kamerautstyret måtte likevel fraktes i varebil, så helt bilfritt ble produksjonen ikke. Derfor er vi nå i gang med å se på muligheten for å kjøpe inn en spesialtilpasset lastesykkel for å kunne frakte dyrt og skjørt kamerautstyr rundt på opptak i fremtiden. 


For syklister, av syklister – og med sykler

I løpet av en snau uke hadde filmen blitt vist for over 300 000 osloborgere og den blir stadig delt videre av bedrifter, virksomheter og vanlige folk. Dette beviser at i byen vår bor det mye kjærlighet og engasjement for to hjul.

Stort rullende engasjement

Ei jente som sykler og ei som sitter bakpå

large_Klimaetaten Oslo kommune_Oslos hyllest til syklistene_bilde1.jpg

medium_Klimaetaten Oslo kommune_Oslos hyllest til syklistene_bilde1.jpg

small_Klimaetaten Oslo kommune_Oslos hyllest til syklistene_bilde1.jpg

thumbnail_Klimaetaten Oslo kommune_Oslos hyllest til syklistene_bilde1.jpg

Klimaetaten-Oslo kommune-hyllest-syklistene-jenter.jpg

Da Klimaetaten i Oslo kommune skulle lage en hyllest til alle byens syklister, gikk vi på med stor iver. 

Oslos hyllest til syklistene

Vi visste at alle utviklere har guarden oppe i møte med rekrutteringsbudskap. Da er det nesten umulig å få budskapet gjennom. Men kunne det være mulig å komme seg forbi målgruppens forsvarsverk? På en måte som ikke ville bli tatt dårlig imot?
 
Inspirert av noen gamle grekere gikk vi trojansk til verks. Ikke med en diger hest (ei heller med spyware), men med en varmesensitiv kaffekopp og en fortelling om noen Java-utviklere som var lei av dårlig kaffe.

Hvordan kan vi da gå frem for å fange oppmerksomheten deres?

Vi skapte nettsiden javakaffe.no. Der utga vi oss for å være Java-utviklere som var lei av å få konsentrasjonen ødelagt av dårlig kontorkaffe og påfølgende kjip kaffemage. Derfor hadde de gått sammen om et hobbyprosjekt der de hadde fått bestilt opp en mild og snill kaffe som skulle være perfekt for utviklere som ville drikke mye kaffe og jobbe fokusert. Nå hadde utviklerne lyst til å teste om kaffen fungerte like bra for andre og derfor ville de sende ut gratis kaffeprøver til flere utviklere for å høre hva de synes.

«Noen som gidder å teste kaffeprosjektet vårt eller?»

Capgemini-javakaffe-skjermvideo-landingsside.mov

Javakaffe.no ble utelukkende promotert via organisk spredning på Reddit og LinkedIn under avsenderen «Javakaffecrew» og av vårt Java-team på deres egne LinkedIn-profiler. 
 
For å være sikker på at kaffen kun ble sendt til andre utviklere, måtte interesserte først tolke en Java-gåte på nettsiden før de fikk bestille kaffen.

Sammen med kaffen (som var en deilig spesialblend med Java fra Indonesia, levert av Solberg & Hansen) sendte vi også ut en helt spesiell kaffekopp. Koppen var varmesensitiv og  endret utseende når den ble fylt av varm kaffe. Da kom en QR-kode til syne sammen med et spørsmål om testerne  kunne tenke seg å gi en tilbakemelding om kaffen.
 
Men QR-koden ledet ikke tilbake til et skjema for å gi tilbakemelding om kaffen. Den gikk til
Capgeminis nettside itpraten.no der vi avslørte kaffestuntet og fortalte om behovet for flere Java-utviklere til et spennende nytt prosjekt. 

Vi spurte også om utviklerne kunne tenke seg å legge igjen en tilbakemelding om hvordan de synes det var å bli «lurt» på denne måten.

Javakaffe.no

Skjermvideo av Javakaffe post på Linkedin

Capgemini-javakaffe-linkedin.mov

Capgemini er et stort IT-selskap som stadig er på jakt etter flinke folk. Til et nytt prosjekt var det stort behov for flere Java-utviklere. Men å ansette dyktige utviklere er lettere sagt enn gjort. Konkurransen er hard, det er mange om beinet, og alle utviklerne i hele landet er møkk lei av å bli headhuntet. Derfor er de ofte skeptiske til alle rekrutteringsforsøk.

Folk

Snakk med oss

Jobb hos oss