1. Vær som du er – og kle deg som du vil. Da vi kom forventningsfulle og spente første dag i ny jobb hos forrige reklamebyrå, trodde flere at vi var de nye regnskapsførerne! Som kreatør er caps og hettegenser like innafor som dressjakka, det er takhøyde for at folk er forskjellige!

2. Fokuser på: mappe, mappe og mappe. Mappen din er det viktigste i møte med arbeidsgivere. Skriv ned alle idéer, jobb med caser (også fiktive, om du ser et behov for nye løsninger et sted) og meld deg på konkurranser! Ikke skyt ned egne idéer for tidlig: Dumme idéer er sjeldent så dumme at de ikke kan brukes til noe en dag. Skriv ned alle forkastede idéer på et eget sted, og dra de frem titt og ofte. Vær på ballen, dra på mappevisninger, får du nei fra noen – dra på en til. Mappevisning er en god arena for verdifulle tilbakemeldinger fra fagfolk: Enten får du forbedret arbeidet ditt, trent på å gjennomføre intervjuer, eller vist ansikt.

![IMG_2576 (1).jpg](https://hyper-website-strapi-cms.s3.eu-north-1.amazonaws.com/IMG_2576_1_92dc8dd5ce.jpg)
*Vær som du er og kle deg som du vil, er første råd fra Annikenene. Her kledd i hhv. helsort antrekk, flanell med tilhørende caps, og rynkefilter.*

3. Input: Utsett deg selv for nye inntrykk og opplevelser så ofte som mulig – kreativitet finnes over alt! Vær interessert i mennesker uansett hvilke settinger du møter dem i. Ofte kan du lære noe nytt eller få nye perspektiver ved å snakke med noen som er helt ulik deg selv. 

4. Si mer «Ja!» – mange hindrer seg selv i å prøve fordi man føler man ikke kan nok. Men for å gjøre et godt arbeid, må man ha mengdetrening. I stedet for å se på kollegaer eller studievenner som konkurrenter, se på dem som kilde til inspirasjon og som sparringspartnere.

![Skjermbilde 2023-12-01 kl. 12.36.46.png](https://hyper-website-strapi-cms.s3.eu-north-1.amazonaws.com/Skjermbilde_2023_12_01_kl_12_36_46_2bff7bda9c.png)
*Anniken og Anniken har de siste månedene fått bryne seg på spennende briefer fra kunder som Telenor, Bama, Montér og Av-og-til. *

5. Finn makker fort! Det er nesten viktigere å finne kreatørmakker enn å finne kjæreste – du kommer til å se makkeren din myyye oftere enn den du bor med! Husk at motsetninger tiltrekker hverandre (rent faglig), men at verdisyn og ambisjonsnivå bør være likt.

![anniken-anniken-superduo.jpg](https://hyper-website-strapi-cms.s3.eu-north-1.amazonaws.com/anniken_anniken_superduo_808c34d638.jpg)
*Å finne kreatørmakker er viktigere enn å finne kjæreste, mener Anniken og Anniken. Vi synes i alle fall de er #relationshipgoals.*

large_anniken-anniken-header.jpg

medium_anniken-anniken-header.jpg

small_anniken-anniken-header.jpg

thumbnail_anniken-anniken-header.jpg

anniken-anniken-header.jpg

Superduoen Anniken P. Stange og Anniken Kullebund har vært i praksis i Hyper siden september. Her er deres beste tips til deg som skal ut i praksis neste år. 

5 innsidetips til neste års praksisstudenter (fra to som har vært der sjæl)

Hyper er Ahead Group Norge sitt kreative kraftsenter. Vi er et integrert kreativt miljø som forener strategisk forretningsforståelse, kreativitet og innhold i kreative konseptuniverser av verdensklasse, som bidrar til vekst og berømmelse for våre kunder. 

Nå søker vi en engasjert og ambisiøs leder for designavdelingen vår, som har et ønske om å være en del av et selskap i utvikling. 


Du har fortrinnsvis erfaring fra byråsiden (gjerne reklamebyrå) og et sterkt engasjement for design. Du har tidligere ledet designprosjekter og har kunnskap om arbeidsprosesser og metoder innenfor designfaget. Du er et faglig fyrtårn og en inspirasjonskilde for teamet ditt, samt en representant for Hyper sine verdier: “På”, “Med”, “Foran” og “Litt på siden”.

Du har gode lederegenskaper og evner å motivere og engasjere teamet ditt. Du er strategisk og har en forretningsorientert tilnærming, samtidig som du har et brennende ønske om å skape gode kundeopplevelser gjennom design. Du har en proaktiv og løsningsorientert holdning, og evner å jobbe godt i et dynamisk miljø.

Som Head of Design  får du ansvar for å utvikle designfaget i Hyper. Du vil ha en sentral rolle i å utvikle og optimalisere arbeidsprosesser og metodeverk for å sikre kvalitet og effektivitet i leveransene, samtidig som du jobber operativt med design i det daglige. 

I Hyper legger vi vekt på å blande fagfelt, metoder og kompetanse for å skape den mest helhetlige og effektive kommunikasjonen. Vi tror på å være fleksible og sette sammen team bestående av ulike fagfolk for å kunne utnytte de riktige virkemidlene til hver enkelt oppgave. Som leder av designavdelingen vil du ha en sentral rolle i å utvikle og optimalisere arbeidsprosesser og metodeverk for å sikre kvalitet og effektivitet i våre leveranser.

Du vil jobbe tett med kreatører, rådgivere, prosjektledere, innholdsrådgivere og andre designere med å utvikle kreative konseptuniverser, samtidig som du bidrar i utviklingen av vårt metodeverk, som vi kaller “Hyper-metoden”.


Du tilbyr: 

- Erfaring, kapasitet og evne til å håndtere designarbeid for nasjonale og internasjonale merkevarekunder
- God overordnet kanalforståelse 
- Gode samarbeidsegenskaper
- Meget sterk visuell formsans
- Gode teamlederegenskaper og evne til å motivere og veilede andre
- Høye ambisjoner for Hyper sine designleveranser og kreative posisjon
- Evne til å håndtere en kompleks arbeidshverdag med ulike type prosjekter og leveranser gående til enhver tid.


Vi tilbyr: 

- En ambisiøst fagmiljø med skikkelig hyggelige folk
- Mulighet til å påvirke et selskap i utvikling
- Freshe lokaler sentralt i Oslo
- Moderne treningsrom og garderobe💪 
- Gøye sosiale eventer med resten av Ahead-gjengen på jevnlig basis 


Hyper er en del av Ahead Group som er en nordisk byrågruppering med et ledende fagmiljø innen strategi, kreativitet, innsikt og teknologi. Vi skaper verdi gjennom kommunikasjon som engasjerer. Gjennom innsikt, strategi, data, teknologi og kreativitet skaper vi merverdi for våre kunder.

Vi har en unik sammensetning av kompetanse under ett tak som gjør oss i stand til å levere helhetlige kommunikasjonsløsninger som begeistrer og skaper verdi. Du kan lese mer om byråene i Ahead her: https://www.aheadgroup.no/#byråene


Er dette deg? Send CV og søknad til anders.waage@hyper.no

Søknadsfrist 15. august 2023 

large_design_002.jpg

medium_design_002.jpg

small_design_002.jpg

thumbnail_design_002.jpg

design_002.jpg

Nå søker vi en engasjert og ambisiøs leder for designavdelingen vår, som har et ønske om å være en del av et selskap i utvikling. 

Hyper søker Head of Design

Vårt eget TRY-stunt vant «Åpen klasse». 

*Juryens begrunnelse:* «Dette caset viser hvordan en fin ide kan realiseres uten alt for store kostnader eller innsats. Herlig frekk, på grensen til eplekjekk, men likevel mottatt med smil og en liten dose beundring av «offeret». Et godt bevis på at man kan få til mye innen employer branding uten enorme budsjetter. Så lenge ideen er god som gull.»

[Les mer om stuntet her.](https://www.kreativtforum.no/arbeider/tryvelig-dult-fra-hyper)

Wanna TRY the other side?

Columbus-caset vant under kategorien «Årets helhetlige employer branding».

*Juryens begrunnelse:* «Gjennom å hjelpe målgruppen sin med å lette på frustrasjonen over hverdagen på den kanskje firkantede arbeidsplassen sin, ønsket dette selskapet også å hjelpe seg selv. Gjennom variert bruk av flater, og strategisk utplasserte mobile kaffebarer, fikk de over 100 søkere i et hett IT-marked. Kanskje bidro de også til å gjøre hverdagen litt bedre for kandidatene også?»

[Les mer om caset her.](https://www.hyper.no/caser/hjelpetelefon-for-litt-frustrerte-it-konsulenter)

Columbus sin hjelpetelefon for (litt) frustrerte digitale hoder

Capgeminis trojanske kaffekopp – en Java for en Java, fikk sølv i samme kategori som Columbus.

*Juryens begrunnelse:* «Hvordan komme i kontakt med kandidater som ikke vil kontaktes? En mulighet er å spille på kandidatenes svake punkt, og sende en trojansk hest rett inn på kjøkkenet deres. Ved å gå direkte til målgruppen, snakke deres språk i deres kanaler, og spille på det de misliker aller mest: dårlig kaffe. – da får man dem i tale.»

[Les mer om caset her.](https://www.hyper.no/caser/capgeminis-trojanske-kaffekopp)


Capgeminis trojanske kaffekopp og Ecura Care – Vi har alt, men  ikke deg

Ecura Care var en kampanje vi lagde i samarbeid med våre søsterbyråer Clay og Ocolus, og fikk bronse for «Årets kampanje ovenfor erfarne».

*Juryens begrunnelse:* «Bronsevinneren vekker vår nasjonale stolthet og viser frem det fineste Norge har av natur, kultur og historie. Man kunne nesten tro at det var en kampanje for Visit Norway! Dette er en flerspråklig kampanje som strekker seg fra Spania til Skandinavia. En lang «Norwegian Arm” som strekker seg over det europeiske kontinentet for å hente de beste folkene til Norge.»

Ecura Care - Vi har alt, men ikke deg

Hyper var mestvinnende under årets Magnet Awards

large_Hyper-Gull.png

medium_Hyper-Gull.png

small_Hyper-Gull.png

thumbnail_Hyper-Gull.png

Hyper-Gull.png

Magnet Awards hedrer de beste arbeidene innen rekruttering og employer branding. Hyper stakk av med gull for Columbus og eget rekrutteringsstunt, sølv for Capgemini og bronse for Ecura Care. 

Hyper mestvinnende under årets Magnet Awards

På mandag hadde vi 22 flotte studenter fra Høyskolen og Fagskolen Kristiania på besøk, som fikk testet sine kreative ferdigheter gjennom caseløsning. 

–	Vi er fantastisk imponerte over arbeidet studentene sendte inn. Det var av høy faglig kvalitet, nå begynner den vanskelige jobben – velge ut de som når helt til topps, sier Henriette Leikanger, COO i Hyper. 

Våre innholdsrådgivere og kreatører hadde snekret en utfordrende case som studentene skulle løse denne kvelden for en av våre kunder, Håndverksgruppen AS. De har opplevd rekrutteringstørke de siste årene, så målet var rett og slett å få flere unge til å velge yrkesfag, mer spesifikt fagene mur, maling og flis. Målgruppen var ungdom som skulle søke på videregående skole, altså alderen 15 til 16 år. 

Hovedutfordringen for studentene er å jobbe rundt et strengt regelverk for markedsføring mot barn, og lav popularitet på yrkesfaglig opplæring. 


Caset

Sjukt bra oppgave, enda mer vanskelig – men gud så gøy!

Etter en spennende kveld for studentene, og for oss, fikk vi inn en haug med gode løsningsforslag, og det er gøy å se så mange ulike tankeprosesser og synsvinkler til oppgaven. Vi gleder oss til å møte våre nye interns til høsten!

Kort vei til jobb – og nye kollegaer

large_Gruppebilde.jpg

medium_Gruppebilde.jpg

small_Gruppebilde.jpg

thumbnail_Gruppebilde.jpg

Gruppebilde.jpg

Åtte fantastiske løsninger ble resultatet da vi inviterte studenter til pitchkveld på Telegrafen. De fikk bryne seg på en holdningskampanje, vi fikk hilse på de nye hodene i bransjen. 

Kreative studenter på pitchkveld hos Hyper

Mandag 2. mai kl. 15.00 inviterer vi studenter til pitchkveld hos oss på Telegrafen! For å varme opp starter vi med litt mat og øl, før vi presenterer caseoppgaven - en for kreatører og en for innholdsprodusenter. Du kan velge om du vil jobbe alene, eller i et team på max tre personer. Etter noen timer skal arbeidet presenteres og de to beste teamene i hver kategori kåres. Vinnerne får betalt internship hos Hyper i tre måneder til høsten. Dette er vår mulighet til å bli kjent med dere!

Alt du trenger å gjøre er å komme med ditt kreative hode, sammen med teampartner. Innholdsrådgivere kan velge om de vil jobbe i team eller alene. Obs! Det er maks tre personer per gruppe. Dere får noen timer til å løse casen når dere er hos oss, og vi går gjennom besvarelsene i etterkant. 

Du melder deg på ved å sende navn, studieretning og om du/dere ønsker brief for kreatører eller innholdsrådgiver til vår gode kollega under her. Og du - det er helt gratis å melde seg på!

Kort om kvelden

Send meg en mail - og meld deg på!

Meme: Not sure if it´s a real job offer or just unpaid work

medium_6bfp18.jpeg

small_6bfp18.jpeg

thumbnail_6bfp18.jpeg

6bfp18.jpeg

Er du en del av et kreatørteam eller innholdsprodusent? Og like flink som du er hyggelig? Brenner du for den gode ideen? Kom på pitchkveld hos oss på Telegrafen!

Kort vei til jobb! Pitchkveld med mulighet for praksis hos Hyper

3. mars skal Hyper i samarbeid med ANFO holde et webinar om strategisk innholdsmarkedsføring. Her vil Håvard Kvernaas Bakken, fagdirektør i ANFO, Silje Thoresen, strategidirektør i Hyper og Lillian Wallin, Head of Content i Elkjøp Nordic, ta en prat om hvordan man kan lykkes med innholdsmarkedsføring som en strategisk disiplin.

Innholdsmarkedsføring er en av de viktigste merkeverejobbene vi gjør i 2022. I dette webinaret vil vi rette oppmerksomheten mot hvordan du kan sørge for å bruke tiden, og ressursene på oppgavene som sikrer vekst for virksomheten eller merkevaren din.

•	Hvilke planer og verktøy kan hjelpe deg med å nå målene?

•	Hvordan skal du bevise at nettopp det du jobber med fortjener oppmerksomhet og mer av markedsbudsjettet?

Denne webinarserien er inspirert av ANFO sin undersøkelse på buzzord og bransjeuttrykk som man møter på i bransjen. Med over 500 bransjestemmer har ANFO dannet seg et bilde av både de viktigste og de best irriterende utrykkene.


Har du lyst til å se webinaret? Meld deg på[ her](https://anfo.no/arrangement/buzz1/) og se det helt gratis!


Hvorfor innholdsmarkedsføring?

En person som hvisker "BuZz" til en annen

large_Buzz_Strapi.png

medium_Buzz_Strapi.png

small_Buzz_Strapi.png

thumbnail_Buzz_Strapi.png

Buzz_Strapi.png

Hyper og ANFO inviterer til webinar 3.mars. Meld deg på og finn ut hvordan man lykkes med strategisk innholdsmarkedsføring. 

Strategisk innholdsmarkedsføring- bli med på webinar 3.mars

large_hyperredink_ane-kamilla_eriksen_001.jpg

medium_hyperredink_ane-kamilla_eriksen_001.jpg

small_hyperredink_ane-kamilla_eriksen_001.jpg

thumbnail_hyperredink_ane-kamilla_eriksen_001.jpg

hyper-ane-kamilla-eriksen.jpg

For å kartlegge hvilke internasjonale content-trender som ligger på horisonten, har vi pløyd igjennom tjukke rapporter, haugevis av Google-søk og et uvisst antall Chrome-faner, sånn at du skal slippe. Her kan du lese åtte sammenfallende trender, som vi i Hyper har tro på for de kommende årene.


Det er én til én-markedføring det handler om nå! Det er sånn merkevarer skal kunne oppfattes som relevante for nettopp meg’et i framtiden. Innholdet må virkelig treffe direkte på *mitt* behov og ta *mine* ønsker som individ på alvor. Det betyr at vi må gå mer vekk fra brede kundesegmenter og målgruppetankegang.

Amazon gjør det, Spotify gjør det, Netflix gjør det, og de siste par årene har også norsk dagligvare hevet seg på. Ikke bare Norgesgruppen (og deres Sylinder Media), men også Coop (via deres deleide Dunhumby) som tilby personlige kuponger basert på hva du tidligere har kjøpt. I Norge er også ARK gode på personalisering, og kobler data på tvers av nettbutikken, nyhetsbrevet, app og annen digital markedsføring. 

Faktisk så viser undersøkelser at så mange som 80 % av forbrukere er mer sannsynlig å foreta et kjøp når merkevarer tilbyr personlige opplevelser. Og det er nettopp innsikt og resultater som dette, som gjør at 92 % av markedsførerne sier de har sett en økning i personlig tilpasset markedsføring, ifølge en internasjonal undersøkelse fra Forrester. I tillegg har 78 % av disse stor tro på at nettopp skreddersydd innhold er framtiden for markedsføring.

Det ligger mange businessmuligheter i personalisering. Så da er jo spørsmålet, hvorfor er vi ikke helt *der* enda?

Personalisering avhenger, som du sikkert vet, helt av data. Jo bedre og kvalitetsrik data du som merkevare har om kundene dine, jo større er sjansen for at du kan produsere meningsfull kommunikasjon og gode kundeopplevelser for målgruppen. 

For å kunne bruke denne dataen må du ha kloke hoder med på lage – gjerne en gjeng med utviklere som kan hjelpe til å få i gang predikasjon og utvikle og optimalisere sylskarpe algoritmer. Og det er her det ofte skorter blant selskapene. De fleste bedrifter mangler gjerne en tydelig data-strategi, og har verken nødvendig teknologi eller riktig kompetanse tilgjengelig. Og da kommer de ikke langt!

Så er det nok fortsatt en del markedsførere her til lands som er av «den gamle skolen», som ikke er klare over hvilke enorme muligheter som ligger i god datafangst eller personalisering. Og ofte er det de samme vi ser kjører på med massiv "løp og kjøp"-salgskommunikasjon i kundeavis og TV-reklame - og med det kun retter seg inn mot dem som er "in market" i håp om å bli kvitt pallevis av kampanjevarer de har kjøpt inn for anledningen 

Vi tror at denne tilnærmingen til markedsføring har gått ut på dato, og tipper vi kommer til å se et skifte innen denne type kommunikasjon i større grad nå framover. Det er lov å håpe?


Trend 1: Personalisert innhold

Merkevarer satser på innhold «i den lange halen».

Som vi alle vet, vi konsumerer innhold som aldri før. Men varsku her! Internett har blitt fylt til randen av mye intetsigende, generisk innhold etterhvert som flere og flere merkevarer – og byråer! - har fått øynene opp for «content marketing». Vi blir rett og slett mette av generisk innhold som «Slik vasker du vinduer» eller «Sånn blir du kvitt magefettet». Når flere og flere hiver seg på og publiserer denne type innhold, blir det også stadig vanskeligere å nå opp organisk for tilhørende søkeord. 

Samtidig vet vi at det gjøres milliarder av søk på Google hver eneste dag. Av disse søkene har over 15% aldri tidligere blitt søkt på, i følge Google selv. Ja, det er egentlig ganske vilt, og det beviser at behovet for unikt innhold er større og viktigere enn noen gang.

Så hvordan kommer merkevarer seg gjennom støyen? Jo, ved å bevege seg ut «i den lange halen»:

Det innebærer at vi bør fokusere på underkategorier og nisjeinnhold, og besvare de søkene som går litt dypere til verks. I stedet for å skrive om bare «vaskemaskiner», så kanskje skal vi heller lage grunnleggende gode svar på «hvorfor rister vaskemaskinen» og hva du kan gjøre med det.

Innhold i den lange halen står sentralt i organisk søk og utvikling av for eksempel redaksjonsplaner. Hvilke type søkeord bør vi hjelpe kundene våre å gå for? Det er det store spørsmålet.

**Hode eller hale?**

- Hode-termer: Populære, sterk konkurranse, og vi vet lite om hva det er søkeren er ute etter.

- Hale-termer: Mindre populære søk, men gjerne betraktelig høyere CTR (klikkprosent), lavere konkurranse, lengre søkefraser og dermed lettere å avdekke intensjon, og har også gjerne større kjøpsintensjon.

Svaret er ganske opplagt, spør du oss!

![Diagram over søkevolum og nøkkelord med katt i bakgrunnen.](https://hyper-website-strapi-cms.s3.eu-north-1.amazonaws.com/search_demand_curve_87b95b56f6.png)



Trend 2: Merkevarer satser på innhold «i den lange halen»

Sier du «Hey Google: Joggesko» eller ville du sagt «Hey Google: Hvilke joggesko er best til å løpe på asfalt?»

Google har i større og større grad blitt en svarmaskin som gjør en vurdering av alle forslag og gir deg det svaret den mener er best for deg. I motsetning til det skriftlige søket, der du får opp flere resultater i Google, får du med stemmesøk bare lest opp ett. Joggesko-spørsmålet vil altså kun få ett enkelt svar på søket, fra én avsender.   

Her kommer det til å ligge mye penger framover! Derfor gjelder det å være den ene avsenderen som besvarer med det innholdet Google mener besvarer spørsmålet best. Dette vil mest sannsynlig være innhold som ligger nærmere «den lange halen» (som vi hørte om i forrige trend).

Vi vet hva du tenker. Den helt store kommersielle virkningen av stemmesøk har uteblitt så langt, til tross for at smarthøyttalerne allerede har vært i norske hjem noen år. Likevel er det ingen grunn til å tro at dette ikke vil snu, og at også vi her i Norge vil se stemmesøk få en større kommersiell verdi, slik vi ser blant annet med Amazon og i USA. For godt hjulpet av covid-pandemien, er faktisk stemmesøk blant de raskest voksende e-handelstjenestene og representerer etterhvert et viktig skritt i omnikanalopplevelsen.

Andelen varierer med ulike kilder, men det ser ut til at stemmesøk i dag står for minst 25 % av alle mobilsøk, og stadig øker. I følge estimater fra Google selv, bruker rundt 71 % av befolkningen mellom 18 og 29 år talesøk daglig. Det betyr også at en økende andel stemmesøk på sikt kan føre til en endring i hvordan vi utformer innholdet vi lager. For sånn vi snakker samsvarer ikke alltid med hvordan vi skriver.

Som vi alle vet, er både brukervennlighet og det å sette seg inn i kundens behov noe av det viktigste vi som formidlere gjør for kundene våre. Dette inkluderer også stemmesøk. Spørsmålsformuleringer, tekster som bruker punktlister, tabeller, korte avsnitt med konkrete svar og gjerne også video, er det vi oftest ser at blir trukket fram på plass nummer 0 – og dermed også det som blir lest opp som svar på et stemmesøk. Noe det kan være verdt å skrive seg bak øret!


Trend 3: Stemmesøk påvirker hvordan content marketing vil høres

Vinnerne av 2022 blir de som tar i bruk nye, rikere og varierte innholdsformater.

I følge en PWC-rapport fra 2020 er god kundeopplevelse blitt den viktigste driveren (utenom pris og produkt), og blir den viktigste differensiatoren i konkuransen med andre aktører. Ergo: God kundeopplevelse er nøkkelen til merkevareløft, og merkevaren bygges i alle kontaktpunkter med kunden!

Med så mye innhold og så lite tid, kombinert med kortere oppmerksomhet, blir det vanskeligere og vanskeligere å nå og engasjere dagens forbrukere. Brukere vil lett kjede seg hvis du bare legger opp én type innhold. Så innhold er ikke nødvendigvis ensbetydende med artikler. I stedet kan det være et enkelt spill, en quiz, kanskje en tegneserie, en podcast eller en kreativ AR-løsning. 

Det trenger ikke å være verken tidkrevende eller dyrt for et merke å produsere et bredt spekter av innholdsformater. Det er hvordan du presenterer innholdet ditt *på forskjellige måter* som gjelder. Ganske ofte kan det være så enkelt som å ta innhold som har vist seg vellykket i én kanal og i ett format, og gjenbruke, oppdatere og vise det om igjen i en annen medieform.

Det handler rett og slett bare om å gjøre om briefen litt, og finne på en ny og kreativ måte å pakke om budskapet og innholdet på – og vips, så fremstår samme innhold som helt nytt!


Trend 4: Nye, rike og varierte innholdsformater gir et bredere publikum

La kundene lage innholdet for deg!

Med det digitale skiftet har det også blitt lettere å dele meninger. Nå kan du lese vanlige folks meninger om bedrifter, produkter og tjenester du aldri hadde hørt om før. Som trend nummer fem her viser – brukergenerert innhold er superviktig! Der hvor «content var king» før, er det nå heller brukergenerert innhold som er kongen. Altså innhold produsert av den vanlige mannen eller dama i gata.

Dette er en særdeles god, lønnsom og ikke minst effektiv måte å drive markedsføring. Ikke bare er det gratis, det er også en ypperlig måte for merkevarer å skaffe seg verdifull kundeinnsikt. Brukergenerert innhold gir deg som markedsfører muligheten til å se om du formidler det samme budskapet som kundene dine opplever. Og dermed gir det deg også innsikt i hva som kan gjøres bedre.

Scott Cook, milliardæren og direktør i eBay og Proctor & Gamble, har sagt følgende: «En merkevare er ikke lenger hva den sier at den er. Det er hva kundene selv forteller hverandre at det er». Og det har han helt rett i. Brukergenerert innhold er uten tvil svært kraftfullt.

Folk stoler nemlig mye mer på andre som seg selv, enn de stoler på selskaper. Ifølge Adweek viser det seg at 85 % av brukerne er mer påvirket av UGC (brukergenerert innhold), enn innhold laget av merkevarer direkte. Imponerende 90 % av kundene rapporterte at UGC påvirket deres kjøpsbeslutninger mer enn noen annen form for reklame, med hele 97 % av 18–29-åringer som sa at det hadde en «ekstrem innflytelse». Slå den, du!


Trend 5: Brukergenerert innhold

Skjermdump av brukergenerert innhold for ASOS på Instagram.

asos-design-musthaves.png

Skjermdump av glad dame på Harley Davidson på Instagram.

harleydavidson-findyourfreedom.png

En merkevare er ikke lenger hva den sier at den er. Det er hva kundene selv forteller hverandre at det er.

I forlengelsen av forrige trend har du de betalte, *tilsynelatende* lykkelige kundene.

Her fortsetter vi altså i gaten til «Social proofing» og den enorme påvirkningskraften det har på riktig målgruppe. Og i tråd med dataene fra forrige trend, så viser en studie fra analysebyrået Nielsen at 92 % av kjøperne stoler på en individuell betalt anbefaling over merkevarens egen utformede markedsføring.

Og samme undersøkelse pekte på at 58 % av folk har kjøpt et nytt produkt de siste seks månedene på grunn av en influencers anbefaling.

Influencer-markedsføring er et begrep som vokser seg større og større. Ikke bare vokser begrepet, men også summen på bruk av influencere i annonsering. Ifølge Hans Petter Nygård Hansen, har det i Norge økt fra 72 millioner kroner i 2015 til 348 millioner kroner 2020.

Så micro-influencere Emma Elllingsen, FunkyGine, Sofie Elise, Vegar Harm og den nå ny-skilte Komikerfrue, kan leve livets glade dager også trygt inn i 2022.


Trend 6: Slipp til influenserne!

Influencere reklamerer for PlayStation Norge på Instagram.

large_influencere_instagram.png

medium_influencere_instagram.png

small_influencere_instagram.png

thumbnail_influencere_instagram.png

influencere_instagram.png

Nå nærmer vi oss slutten, men antakeligvis ser vi bare et vagt omriss av det som kommer til å bli en megatrend framover, det som i Kina allerede har forvandlet detaljhandelen helt. På mindre enn fem år har nemlig live shopping har etablert seg som en enorm salgskanal. I en undersøkelse av McKinsey fra 2020 sa to tredjedeler (!) av kinesiske forbrukere at de hadde kjøpt produkter via livestream det siste året.

For å ha forklart det du muligens allerede vet: Live shopping er en relativt ny handelsteknologi, der forbrukere kan handle i sanntid mens de ser live-videoer i sosiale medier, apper eller på nettsider. På mange måter minner det egentlig om gode, gamle TV-Shop-formatet fra det glade 90-tallet.

For den vestlige verden har Covid-19-pandemien fremskyndet bruken av live shopping. Det amerikanske markedet for livestreaming forventes å nå 11 milliarder dollar innen utgangen av 2021 og 25 milliarder dollar innen 2023, ifølge Forbes.

Live-shopping er både er underholdende og oppslukende, og holder seerne til å se lenger. Sånn sett er det både en konsumerende og meget effektiv kanal. Ifølge Facebook bruker folk i gjennomsnitt mer enn tre ganger mer tid på å se en Facebook Live-video, sammenlignet med en video som ikke lenger er live.

Alt dette kommer jo godt med, når vi vet at 67% av Gen Z-forbrukerne har gjort et kjøp på sosiale medier.


Trend 7: Live video og live shopping inn i varmen

Kvinne selger hudpleieprodukter med live-shopping.

medium_live-shopping.jpeg

small_live-shopping.jpeg

thumbnail_live-shopping.jpeg

live-shopping.jpeg

Litt skummelt, men også litt spennende: Innholdsproduksjon uten et eneste menneske direkte involvert!

Mange markedsførere leter etter nye, mer effektive og skalerbare måter å lage innhold på. Sånn har automatisk generert innhold laget av AI-roboter blitt et godt alternativt. AI-robotene seg verktøy som konvertere dataene dine til nøyaktige, leselige og velskrevne innholdsformater. 

Washington Post har utviklet Heliograf, en automatiserte inhouse historiefortellingsteknologi. Det den kan bidra med er at avisen for eksempel kan dekke alle high school-fotballkamper i hele Washington DC-området - uten å dra på en eneste kamp. I Norge har NTB testet ut tilsvarende løsninger på automatiserte kampreferater. Fra sesongstart 2020 har roboten deres levert kampreferater fra topp til bunn i norsk fotball, og dekker alle fotballkamper som spilles i Norge – helt ned til gutter og jenter 13 år. Dette er med andre ord den perfekte løsning for lokalavisjournalister som hater fotball.

Innholdsrobotene er altså på full fart framover. De egner seg godt til rene referater av data, korte produkttekster og til oversetting av eksisterende innhold til ulike språk. Men de har heldigvis et godt stykke igjen før den knekker koden for [varme](https://www.hyper.no/caser/gjor-det-for-oslo-i-sommer), [sjarme](https://www.hyper.no/caser/oslo-kommune-bekjemper-klimamyter) og [kreativitet](https://www.hyper.no/caser/capgeminis-trojanske-kaffekopp) - som vi i Hyper har bøttevis av!

![Skjermdump av tweet fra Washington Post.](https://hyper-website-strapi-cms.s3.eu-north-1.amazonaws.com/washingtonpost_tweet_38d0aea471.png)


Trend 8: AI og automatisert innholdsproduksjon puster oss i nakken

Hyper presenterer 8 content-trender for 2022

large_header.png

medium_header.png

small_header.png

thumbnail_header.png

8-contenttrender-for-2022-fra-Hyper.png

Ligg foran i innholdsarbeidet ditt med disse internasjonale content-trendene.

8 content-trender for 2022

For aller første gang i Norge, arrangerte Ocean Outdoor konkurransen «The Digital Creative Competition» – en heldigital kreativ konkurranse som setter Oceans digitale skjermer først for å nå ut med ønsket budskap. Utfordringen var enkel: Hvis vi kunne gjøre hva vi ville med Oceans digitale skjermer for å skape engasjement og buzz for en av kundene våre – hva ville vi gjort?

På vegne av den nasjonale vold- og overgrepslinjen, VO-linjen, ønsket vi å utfordre Oceans digitale flater på et av landets travleste knutepunkt: Oslo bussterminal. Kunne vi få vanlige folk midt i ettermiddagsrushet til å stoppe opp for å forhindre partnervold – og kanskje til og med partnerdrap?






Første gang i Norge

Teamet valgte å skape en løsning som utnytter hele mulighetsrommet til de digitale markedsflatene til Ocean, og som samtidig inkluderer mottaker i historien som fortelles. Når forbipasserende legger merke til partnervolden som utspiller seg i den digitale kuben på bussterminalen, utfordres de til å «varsle» om volden før den eskalerer. For når noen utsettes for vold i nære relasjoner, er de ofte avhengige av hjelp utenfra.

– Veldig kult at noen som gjør en så viktig jobb som VO-linjen får den synligheten de fortjener. Det er jo ikke akkurat tulle-aktører som befinner seg i non-profit-klassen, men heller mange veldig viktige budskap som til enhver tid fortjener oppmerksomhet. Så at et så evigaktuelt tema som vold innenfor hjemmets fire vegger også får en plass utenfor hjemmet er helt topp. Betryggende å allerede vite at temaet vil få oppmerksomhet også gjennom 2022, sier Martine Skjekkeland, kreatør i Hyper.

Viktig budskap



– Det er jo veldig, veldig tydelig at det VO-linjen ønsket å få til er noe av det viktigste vi har av oppgaver i samfunnet: Det å gjøre det sosialt akseptabelt å si ifra, og tørre å si ifra når man ser ting som ikke burde foregå. Måten de har foreslått å ta dette ut på var noe som inspirerte oss fra første sekund og som vi umiddelbart tenkte at kan bli større enn bare en aktivitet, dette kan virkelig bidra til endring. Og det er ikke tvil om at dette er et problem som har blitt større som følge av Covid og mer isolasjon hjemme, og har kanskje aldri vært mer dagsaktuelt og relevant enn det det er i dag. Så det var et utrolig spennende case og en måte å løse den på som vi har klokketro på, sier Ricardo Culilenheim, strategidirektør i RED dentsu X.

Teamet bak idéen består av kreativt team Martine Skjekkeland og Helge Skivenes, samt prosjektleder Jørgen Djuve. 

Og juryen ble imponert

large_HyperogVO.png

medium_HyperogVO.png

small_HyperogVO.png

thumbnail_HyperogVO.png

HyperogVO.png

Nå skal Hyper og VO-linjen få vanlige folk til å stoppe opp midt i rushet, for å forhindre partnervold – og kanskje til og med partnerdrap.

Førsteplass til Hyper i Oceans Digital Creative Competition

The International Content Marketing Awards kårer hvert år de beste arbeidene innen innholdsmarkedsføring, og i år var 250 byråer og kampanjer nominerte. Byråleder i Hyper, Henriette Leikanger, er veldig fornøyd med gullene. 
– Dette viser at vi holder internasjonalt toppnivå innen innholdsmarkedsføring, og det er vi veldig stolte av. 

For første gang ble det delt ut pris innen «Best purpose-led content», og det var her Klimaetaten i Oslo kommune hevdet seg med kampanjen «Klimamyter».

– Oslo har noen av verdens mest ambisiøse klimamål og Klimaetaten er pådriveren som skal bidra til at kommunen når dem. En av de vanskeligste oppgavene om klima og miljø er å drive en faglig- og faktabasert dialog i sosiale medier og andre kanaler. Nettopp fordi myter, usannheter og sensasjonelle «nyheter» raskt sprer seg i disse kanalene. Derfor lanserte Klimaetaten Klimamyter.no – som knuser klimamyter en gang for alle. 

Å lykkes med myteknusing er en utfordrende, men viktig kommunikasjonsjobb. Med vår kjærlighet til dette konseptet satte vi et høyt ambisjonsnivå for kvalitet i filmproduksjonen. Vi ønsker å trekke en ung målgruppe gjennom et lengre kommunikasjonsløp med pedagogisk og faktabasert innhold. Det er krevende, og forutsetter oppmerksomhet, snert og glimt i øyet, sier strategisk rådgiver i Hyper, Marte Listhaug, som er stolt og glad for CMA-gullet.

Også kommunikasjonssjef i Klimaetaten, Birgitte Bøen, er fornøyd.
– I arbeidet med klimamyter valgte vi noen kommunikasjonsgrep som skiller seg fra de vi vanligvis bruker. Filmene og artiklene har skapt stort engasjement hos publikum. Det er derfor ekstra stas for oss at resultatet også blir lagt merke til og berømmet av andre fagfolk.

I fjor vant Hyper og Klimaetaten [edelt metall i kategorien «Best Automative» med sin sykkelkampanje](https://www.kom24.no/cse?q=hyperredink), siden det da ikke fantes en egnet kategori.
 


Første prisutdeling i «content med mening»

Gull ble det også til Capgemini, for deres «trojanske» rekrutteringskampanje. Ved å utgi seg for å være Java-utviklere med en lidenskap for god kaffe ledet Hyper hundrevis av utviklere inn på Capgeminis stillingsutlysning.

– I sommer ble nettsiden javakaffe.no delt på Reddit og LinkedIn av brukeren u/javakaffecrew som spurte etter utviklere som ville teste en ny kaffetype utviklet for utviklere. Etter å ha løst en gåte i programmeringsspråket Java kunne utviklerne bestille en gratis testpose av spesialkaffen. Sammen med kaffen fikk de også tilsendt en helt spesiell kaffekopp: når koppen ble fylt av varm kaffe avslørte den en QR-kode som ledet til Capgeminis stillingsutlysning, forteller Dennis Tönnkvist, kreatør i Hyper. 

– Veldig motiverende at kampanjen får internasjonal oppmerksomhet som vi kan bruke videre i vårt arbeid med å tiltrekke oss de beste talentene i Norge, og internasjonalt, sier Yvonne Meier, markeds-og kommunikasjonsdirektør i Capgemini Norge.


 






Trojansk hest 

large_hyper_2021_capgemini_java_003 (2) copy.jpg

medium_hyper_2021_capgemini_java_003 (2) copy.jpg

small_hyper_2021_capgemini_java_003 (2) copy.jpg

thumbnail_hyper_2021_capgemini_java_003 (2) copy.jpg

Hyper og Capgemini.jpg

large_2.png

medium_2.png

small_2.png

thumbnail_2.png

2.png

I år delte CMA for første gang ut pris innen «Best purpose-led content», og gullet gikk til Hypers kampanje «Klimamyter» for Klimaetaten i Oslo kommune. I tillegg fikk også Hypers «trojanske» rekrutteringskampanje for Capgemini gullmedalje innen «Best inter-company Engagement». 

To gull til Hyper i verdensmesterskapet i content

I en arbeidslivsundersøkelse gjennomført av analyseselskapet Advicia i samarbeid med Hyper, kommer det tydelig frem at flere bransjer har lav selvtillit i forhold til å beholde viktig kompetanse de neste årene.

Undersøkelsen ble gjennomført er landsrepresentativ for privat sektor i Norge.

Anders Von Krogh er rådgiver i Advicia, og han roper et aldri så lite varsko både til mediebransjen og til flere andre.

– Når vi spør respondentene om de tror virksomheten de jobber i vil klare å beholde ansatte med viktig kompetanse de neste to-tre årene, er det fem bransjer som kommer ut med lav score. Ansatte i media/reklame, apotek/skjønnhet, bygg/anlegg, transport og reiseliv/horeca har liten tro på at deres arbeidsplass klarer å beholde viktig kompetanse de neste 2-3 årene. Det er litt urovekkende for disse bransjene, sier rådgiveren.

Von Krogh tror det kan være en sammenheng mellom dette og bransjenes evne til å jobbe målrettet og systematisk med faglig utvikling.

– Vi vet at det å utvikle seg på jobb er en faktor som bidrar til lojalitet. Derfor er det interessant å se at det er akkurat de samme bransjene som scorer lavt på spørsmål om virksomheten de jobber i legger til rette for faglig utvikling. Det er faktisk en grunn til å ta seg selv skikkelig i nakken, sier Anders Von Krogh.

Skjermbilde av svar fra bransjeundersøkelse

large_bransje-undersokelse-faglig-utvikling.jpeg

medium_bransje-undersokelse-faglig-utvikling.jpeg

small_bransje-undersokelse-faglig-utvikling.jpeg

thumbnail_bransje-undersokelse-faglig-utvikling.jpeg

bransje-undersokelse-faglig-utvikling.jpeg

Nordmenn er ikke veldig redde for arbeidsplassene sine egentlig. Ansatte i industrien scorer høyt på spørsmål om de opplever sin arbeidsplass som trygg og solid. Men det er de samme fem bransjene som tviler. 

Aller verst står det naturlig nok til innen reiseliv og tjenesteyrkene som er hardt rammet av pandemien, men ansatte innen bygg og anlegg, transport og media/reklame nøler også med å omtale arbeidsplassen sin som solid. 

– Det er spesielt interessant dette med transportnæringen. Er det noen vi er helt avhengige av nå, så er det jo de som sørger for logistikken i samfunnet, og som får fraktet varer fra A til Å, sier Von Krogh.

Industrien oppleves trygg 

Jobb og identitet er knyttet sterkt sammen, og det er stor enighet om at engasjement og stolthet fører til lojale medarbeidere – og dermed til lavere turnover. Transportsektoren kommer dårligst ut av alle bransjer når de ansatte blir spurt om de føler seg viktige for virksomheten de jobber i og på om de er stolte av arbeidsplassen sin.

Det er ganske paradoksalt nå Posten melder om 42 prosent økning på pakker fra netthandel sammenliknet med samme tid i fjor. PostNord forventer i følge NRK 300 – 400 prosent vekst innen hjemlevering i forhold til dagens nivå.

Likevel kommer transportsektoren også dårligst ut når det gjelder å oppfatte egen arbeidsplass som attraktiv, og scorer nesten like lavt som reiselivsbransjen i forhold til om arbeidsplassen klarer å beholde ansatte med viktig kompetanse. 

 Undersøkelsen viser at helsearbeidere både er stolte og føler seg viktige – og de får tilsvarende mye oppmerksomhet og skryt i media. Hvorfor ser vi ikke denne effekten hos de som sørger for at det er mat i butikkene, at varer blir levert hjemme på døra og at smittevernsutstyr kommer frem til sykehusene?   

– Det er vanskelig å si, men det har trolig å gjøre med en omdømmeutfordring. Men det er det mulig å gjøre noe med! sier Anders Von Krogh. 

Hvor viktig er det å være stolt av jobben?

large_bransje-undersokelse-stolt.jpeg

medium_bransje-undersokelse-stolt.jpeg

small_bransje-undersokelse-stolt.jpeg

thumbnail_bransje-undersokelse-stolt.jpeg

bransje-undersokelse-stolt.jpeg

Alle selskaper tilstreber å være en attraktiv arbeidsplass for sine ansatte – og for potensielt nye medarbeidere. Men hvordan vurderer de ansatte selv virksomhetenes attraktivitet?

Rådgiver Anders Von Krogh peker på at her avdekker undersøkelsen et aldri så lite paradoks.

–  Vi ber respondentene ta stilling til utsagnet «Vår virksomhet er en svært attraktiv attraktiv arbeidsplass». Her ser vi at bygg- og anlegg, transportnæringen og reiseliv scorer lavt. Ansatte i apotek, tjenesteyrker og i media/reklame hevder å ha ganske så attraktive arbeidsplasser. Det er interessant, fordi når vi ber dem vurdere sin egen arbeidsplass opp mot konkurrentene i samme bransje, snur hele bildet seg for ansatte innen tjenesteyrkene, forklarer rådgiveren.  

Ingen bransjer får toppscore når det gjelder lojalitet til egen arbeidsgiver sammenlignet med konkurrenter. Ansatte innen telekommunikasjon og IT topper denne listen som indikerer lojalitet til egen arbeidsgiver. Det er ikke tilfelle for alle bransjer. 

– Vi ser at bransjene bygg/anlegg, transport og reiseliv/horeca har ansatte som like gjerne kunne jobbet hos konkurrentene. Men det er både merkelig og litt oppsiktsvekkende at de ansatte innen tjenesteyrkene (apotek, skjønnhet, frisører, hud- og hårpleie) også skuler til konkurrentene - på tross av at de ser sin egen arbeidsplass som attraktiv. Det kan tyde på en stolthet knyttet til yrket, heller enn til arbeidsplassen, avslutter Anders Von Krogh. 

Paradoks i forhold til attraktivitet og lojalitet

large_bransje-undersokelse-attraktiv.jpeg

medium_bransje-undersokelse-attraktiv.jpeg

small_bransje-undersokelse-attraktiv.jpeg

thumbnail_bransje-undersokelse-attraktiv.jpeg

bransje-undersokelse-attraktiv.jpeg

large_bransje-undersokelse-sammenliknet.jpeg

medium_bransje-undersokelse-sammenliknet.jpeg

small_bransje-undersokelse-sammenliknet.jpeg

thumbnail_bransje-undersokelse-sammenliknet.jpeg

bransje-undersokelse-sammenliknet.jpeg

Vil du se hele undersøkelsen? Eller snakke mer med oss om employer branding?

Ta kontakt 

Utsikt over vei og fjord fra dashboard i bil

large_3f2428d6-1630-4fb1-9009-1d3d3bb2bcb9_iStock-1220992362.jpeg

medium_3f2428d6-1630-4fb1-9009-1d3d3bb2bcb9_iStock-1220992362.jpeg

small_3f2428d6-1630-4fb1-9009-1d3d3bb2bcb9_iStock-1220992362.jpeg

thumbnail_3f2428d6-1630-4fb1-9009-1d3d3bb2bcb9_iStock-1220992362.jpeg

bil-frontrute

Kun ansatte som jobber med helse, omsorg og undervisning hevder unisont at de er viktige for arbeidsgiveren sin. Flere andre bransjer sliter med selvtilliten.

Disse bransjene må ta grep for ikke å miste attraktiv kompetanse

Nei. Sorry. Mest sannsynlig har den ikke det. I alle fall ikke uten andre (les: Trump) utenforliggende påvirkninger. Så hvorfor tror vi ikke dette?

Fordi produktet TikTok ikke først og fremst er en video-app, men en AI-basert algoritme. Det er selve algoritmen som er produktet.

«TikTok is the first mainstream consumer app where artificial intelligence is the product. It’s representative of a broader shift.»  Connie Chan, investor

Enkelt forklart er en algoritme et satt mønster en maskin er har fått beskjed om å følge. Maskinen har fått tilgang på x mengde informasjon, og du kan endre regelen for hvordan x informasjon skal brukes, men du kan ikke endre selve informasjonen.

En AI-basert algoritme, er en regel en maskin har fått om å tolke, lære av og utvikle seg basert på data den mates med. På den måten er den et levende produkt. Og jo mer data, jo mer læring – og sånt er det lett å få folk avhengig av.

Bytedance, det kinesiske eierselskapet av TikTok, forklarer:

«Artificial intelligence powers all of Bytedance’s content platforms. We build intelligent machines that are capable of understanding and analyzing text, images and videos using natural language processing and computer vision technology. This enables us to serve users with the content that they find most interesting, and empower creators to share moments that matter in everyday life to a global audience.»

Men har ikke Instagram også det? Nja. Ikke helt. Deres algoritme er i større grad basert på hvem og hva du følger, og mindre på selve aktiviteten og engasjementet ditt. Dette henger igjen fra gamle Facebook-tider, da vennenettverket var kjernen av sosiale medier. Slik funker det ikke lenger. Både nye Instagram Reels, og relativt nye Explore-feed, er eksempler på Instagrams forsøk på å utvikle seg og henge med på denne nye brukertrenden.

Hva er en AI-basert algoritme?

På spesielt ett punkt ligger TikTok et godt stykke foran Reels; økonomisk support av innholdsprodusenter. Dette har lenge vært et sterkt konkurransefortrinn for Googles YouTube og en viktig grunn til at de alltid har vært større og bedre på video enn Facebook.

TikTok har satt av et eget fond på flere millioner dollar til støtte for dem som klarer å bygge egen kjendisstatus via appen. På den måten er de i ferd med å bygge opp et helt eget produksjonshus, hvor det ikke bare er populære innholdsprodusenter som tjener penger, men hvor de også produserer egne realty shows. Et godt bevis på effekten av dette er at de fleste influencere på TikTok er kjent fra nettopp TikTok. På Instagram, derimot, er influencerne gjerne opprinnelig kjent fra andre arenaer, slik som sport og filmer.

TikTok som produksjonshus

Når det kommer til annonsering, ligger TikTok og Instagram Reels nokså likt an. Facebook-eide Reels har naturligvis et mye større annonsenettverk bak seg, men enn så lenge er det ingen annonseformater tilgjengelig i Reels.

Annonsører og influencere kan ikke sponse eller booste videoer, og det er kun Instagram-ansatte som får plukke ut hvilke videoer som skal være såkalte “Featured” (se etter merke på videoene).

«We are currently focused on making Reels a great experience for people and creators, but are evaluating monetization opportunities for the future,» said an Instagram spokesperson. On the subject of branded content tags, the spokesperson added, «We are planning to integrate these tools in the future.»

Men det er er stor sannsynlighet for at Reels vil integreres i Facebooks annonsesystem på sikt og dette kan det være lurt for markedsførere å ha i bakhodet dersom det er snakk om å velge en kanal over en annen.

TikTok har ikke åpnet for self-service annonsesystem i Skandinavia ennå, men det er grunn til å tro at de vil prøve å få på plass dette før Reels inngår som en del av annonsesystemet til Facebook. Det er forventet å komme på plass nå i høst.

Det er ingen tvil om at disse SoMe-kanalene er veldig like. Så hva burde du som markedsfører gå for? Dette er vår vurdering.

Annonsering på TikTok eller Instagram Reels?

- Dersom merkevaren din allerede bruker Facebook/Instagram, er det lettere å inkludere Reels i en allerede eksisterende distribusjonsløp
- Det er også lettere å engasjere og kommunisere (Community Management) med eksisterende fans, altså de som allerede følger merkevaren din
- Du når ut til et langt bredere aldersspenn og flere brukere
- Dersom (når!) Reels en dag blir en del av Facebook og Instagram-annonsenettverket, vil de kommersielle mulighetene være store og enkle å ta i bruk
- Hvis maks 15 sekunder holder
- Hvis du ønsker å bruke AR effekter i videoene

Grunner til å velge Instagram Reels:

- Det er enkelt å få høy impressions (altså antall visninger, ikke antall mennesker som har sett video), og du kan derfor enkelt skryte til sjefen av høye visningstall
- Hvis du søker å nå ut til unge brukere. De fleste av de aktive i målgruppen er under 18 år, selv om det er en stigende trend voksne som tar i bruk kanalen også
- Brukervennligheten! Ettersom AI-en i TikTok setter sammen klippene og sync’er musikken på best mulig optimal måte, er det veldig mye lettere å lage videoer direkte i TikTok. Enn så lenge må denne delen av videoproduksjonen gjøres manuelt i Reels
- Hvis du vil lage videoer opp til 60 sekunder lange
- Hvis du ikke har behov for AR effekter i videoene

Grunner til å velge TikTok:

Det kan være mange gode grunner til at du som markedsfører burde velge Instagram Reels fremfor TikTok, men som alltid: hva du bør velge avhenger av målet ditt!

Er målet ditt å engasjere et eksisterende og bredt publikum på en ny måte? Da mener vi du bør velge Instagram Reels.

Er målet ditt å skape brand awareness blant unge brukere? Da er TikTok det riktige valget for deg.

Likevel er det spesielt to grunnen til at TikTok er et mye bedre produkt enn Reels. Det ene er det som ligger bak; algoritmen. Og det andre er brukervennligheten.

«With TikTok, I can post a fun video of my day in under 15 seconds. Reels took me about 5 minutes.» — Taylor Lorenz, The New York Times

Helt ærlig kan det alene være grunnen til at Reels ikke har noen sjanse. 

Lurer du på noe rundt valg av kanaler? Vi i Hyper hjelper deg gjerne!  

Så hvilken vinner?

Ta kontakt med en av våre performance-rådgivere

En dame som står foran en mobil som gjør et Instagram Reel opptak

large_TikTok eller Instagram Reels.jpg

medium_TikTok eller Instagram Reels.jpg

small_TikTok eller Instagram Reels.jpg

thumbnail_TikTok eller Instagram Reels.jpg

TikTok eller Instagram Reels.jpg

Facebook har igjen kopiert av en av sine argeste konkurrenter og gjør nok et forsøk på å utkonkurrere en motstander de ikke fikk kjøpe. Sist var det Snapchat sin Stories, nå er det TikTok som er omgjort til det nye produktet Instagram Reels. Har Reels en sjanse mot originalen? Vi har gjort en vurdering.

Feed